Husregler!

Som jeg skrev forrige gang, har jeg familien min på besøk fra Australia. Det er kjempekoselig å være sammen med dem. Denne uken er min yngste neise, som er sju år gammel, her med foreldrene mine. For det mest leker alle jentene bra sammen, men selvfølgelig har vi hatt noen misforståelser. En er om husregler og hva er lov hos oss, og hva niesen min kan gjøre hjemme hos seg.

Det var ikke lenge før vi opplevde at vi har forskjellige regler. For eksempel, det er lov å løpe inne hos oss, hoppe på sofaen, og gå ute uten sko! Vi forstår at det er ikke lov å gjøre disse alle andre steder, men her hjemme, har jentene våre den friheten. Vi bestemte oss for å kjøpe barnevennlige møbler mens de er små, så at de kan klatre og leke på de! 😉 Imidlertid, er det ikke lov å være i et rom med døra lokket, men det kan hun. Derfor har vi hatt noen misforståelser, og til og med noen tårer.

fullsizeoutput_2a26
Dancing girls

Dette viser hvor forskjellig barneoppdragelse kan være selv innenfor samme familie.. Søsteren min og jeg ble oppdratt i samme hus, men vi har forskjellige regler, og forskjellige måter å oppdra barna våre. Det viktige er å respektere de andres regler, selv om det er ikke vår måte.

Hva er lov i ditt hus?

Klem,

 

Karen

 

 

Better than expected!

Sometimes we worry about what is to come. We have fears and reservations which can be based on past experiences, or total unknowns. We build stories, expectations and images in our heads that can be both good and bad. Yesterday I had done this. I had created a worry about how the “first meeting” between my daughters and my parents would go, and this worry was based on previous experiences.

It had been 2.5 years since my girls last “physically” saw their other grandparents, my parents. Yes, we saw them each Sunday via a computer screen, thanks to Skype, but hugging and kissing a screen before you go and run off to play with toys is not really quality contact, and interactions are very different.

Our last physical encounter was when G was just under 3 and O was not yet 1.  It was back in Australia, and they both took quite a bit of time to “warm up” to Nappy and Poppy, and did not have a lot of alone time with them. So, I had been quite anxious about how the girls would respond to seeing Nanny and Poppy in person again after so long.

Photo (62)
The whole family back in Australia – January 2015. Photo: Fleur Ferguson
My heart melted! I walked in the door with them, and were greeted by two little girls dressed in their finest dresses, eagerly awaiting our arrival.  G went straight up to them and gave them both long, strong embraces and welcomed them in openly.  O was a little reserved initially, but it wasn´t long before she was asking Nanny to do things for her, instead of Mummy!  They used their English words and interacted with them like there had never been any distance before.  I was such a proud mummy.

My oldest daughter taught me today that I can never know, or control how others respond or react to things, and that past experiences do not mean that future ones will be the same.

Now I am looking forward to the next 4 weeks with my family here in Norway!

Hugs,

 

Karen

P.S. No photos today as I missed capturing the moments, I was too busy being in them!

Family Photo: http://www.fleurfergusonphotography.com

 

 

 

 

Leading by example

På morgenen i går lekte jentene mine og jeg ute i hagen. Da det var på tide å gå inn igjen gikk de ned i kjelleren for å hente treningsutstyr. Jeg var på kjøkkenet da dette skjedde, og visste ikke hva planen deres var før de kom opp igjen og spurte om de kunne gå ut for å trene?

Jeg hadde endel ting å forberede til en piknik på ettermiddagen, og hadde svært knapp tid til å være ute med dem. Det hadde vært veldig enkelt å si nei og heller brukt tiden til å forberede ettermiddagen, men det ville jeg ikke. Jeg ble overrasket og glad for at de hadde lyst å trene, og vil selvfølgelig at trening skal være lystbetont og en positiv opplevelse for dem. Så da gikk vi ut igjen.

De var ikke lenge de trente, men det var veldig søtt å se G vise O øvelsene som hun hadde gjort med meg en gang før. Vi vil at trening skal være en vanlig del av hverdagslivet for jentene, for det er utrolig verdifullt i oppveksten. Dermed var det flott at det skjedde på barnas egne premisser.

Det er mye barna arver fra foreldrene, og vaner er en av disse tingene. Selv om de nok også kommer til å ”arve” noen av våre dårlige vaner, håper jeg av vi klarer å skape holdningen at trening er en normal del av hverdagen.

Klem,

 

Karen

 

Ha det bra bleier!

Etter nesten fem og et halvt år, kan vi endelig si “ha det bra til bleiene!” Dette er jeg veldig takknemlig for, men det betyr også at jentene mine vokser, og ikke er så små lenger.

Den babytiden er så søt og koselig. De så på meg med store øyne, begynte å prate og le, og jeg var hele verden deres. Men, det var ansvaret mitt å skifte bleiene og tørke rumpene … og det er ikke så koselig. 😉

Den tiden når barna blir ferdig med bleiene, er en lettelsene, men den kan også være litt stressende og slitsom for alle. Vi hadde det ganske lett da begge jentene bestemte seg for å tisse på do, men å bæsje tok litt mer tid og øving. Heldigvis hadde vi fantastiske råd og hjelp fra barnehageansatte og dette setter jeg stor pris på!

I forrige uke, gav jeg de siste bleiene til en venninne og jeg tok vekk stellebordet til jentene! I tillegg, nå lukter gangen vår friskere, fordi vi har ingen lilla pose med bæsj som ligger der og venter på å bli kastet i søppelen! Det føles så fantastisk å være ferdig med bleieskift!

Så dette kapittelet for Granlundfamilien er over – hurra! Ha det bra bleier, og hello store jentene!

Klem,

Karen
 

 

Er det greit å trene når man er gravid?

Ja, det kan man. Fordi jeg er kiropraktor, som behandler kvinner under svangerskapet, blir jeg ofte stilt dette spørsmålet. Forskning viser at jevnlig trening under svangerskapet bidrar til bedre fysisk og mental helse. Hvis man pleide å trene før svangerskapet, er det aller best å fortsette med treningen så lenge som mulig. Husk at et svangerskap ikke er en sykdom, men en spennende tid med mye endring.

Da jeg var gravid med mitt første barn, løp jeg flere ganger i uken, helt til uke 22, og trente med kettlebells helt opp til dagene rett før fødselen. Jeg fikk gode råd underveis, og leste mye om trening i svangerskap, gjennom hele perioden. I tillegg brukte jeg et pulsebelte for å monitorere pulsen min. Jeg føler selv at jeg kom mye raskere tilbake i form etter den første fødselen, kontra den andre, og det hadde nok med at jeg ikke trente like mye i mitt andre svangerskap.

dreamstime_m_66972305

Trening under svangerskap er forbundet med:

  • Økt kardiovaskulær helse, noe som igjen betyr forbedret hjerte-kapasitet
  • Mindre sjanse for urinlekkasje
  • Mindre korsryggsmerter
  • Mindre sjanse for depresjon gjennom svangerskapet
  • Mindre sjanse for unormalt høy vektøkning
  • Redusert nødvendighet for bruk av insulin ved svangerskaps-sukkersyke

I de siste årene har det kommet stadig nyere forskning vedrørende fordelene med trening mens man er gravid. Mange kvinner er fortsatt redd for at trening kan være skadelig under svangerskapet, og lar være å trene i like stor grad. Andre igjen er usikre på hvilke treningsformer som anbefales. Det kan være lurt å konferere med lege, jordmor eller terapeut for generelle og spesifikke.

Exercise while pragnant picture

Forskning anbefaler at friske gravide kvinner bør trene minimum 30 minutter med moderat trening hver dag. Dette inkluderer trening med vekter, i tillegg til aerobisk trening. Noen gode treningsmetoder som jeg vil anbefale inkluderer:

  • Svømming
  • Yoga
  • Rask gange
  • Løping til det blir ukomfortabelt
  • Innendørs sykling
  • Styrke trening
  • Og selvfølgelig er Kegal øvelser viktig

dreamstime_m_73377646

Selv i tredje delen av svangerskapet er trening verdifullt. Da er det enda viktigere å tilpasse treningen til kroppens endringer. I denne perioden bør man i alle fall prøve å gå tur hver dag, men man kan også fortsette med enkle styrkeøvelser som ikke belaster for mye.

Noen retningslinjer om intensiteten i treningen er:

  • Du bør kunne snakke samtidig som du trener
  • Ikke tren til du blir veldig varm, og unngå å trene i veldig varme temperaturer
  • Pulsen bør være under 140bpm når du trener (bruk pulsbelte)
  • Stopp å trene umiddelbart dersom du får blødninger, smerter i brystet, eller plutselig opplever smerter eller hevelse i leggen (siste punkt krever at du tar kontakt med lege)

Jeg håper mine råd kan være til hjelp for deg. Ta gjerne kontakt med meg på karen@lifekiropraktikk.no hvis du har spørsmål!

Klem,

Karen Granlund

For Yoga i Fredrikstad: http://www.yogimommy.no/

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD000180.pub2/epdf

2 – Exercise during pregnancy: A review of patterns and determinants, Gaston A., Cramp A., Journal of Science and Medicine in Sport, 2011 vol 14 (4), 299-305

3 – Physical exercise during pregnacy: A systematic review, Nascimento F., Surita J., Cecatti JG., Current opinion in Obstetrics and Gynecology, 2012, Vol 24(6), 387-394

4 – Factors related to exercise over the course of pregnancy including womens’s beliefs about the safety of exercise during pregnancy, Duncombe D., Werthereim E., Skouteris H, Paxton S., Kelly L., Midwifery, 2009, vol 25(4), 430-438

5 – Adding strength training, exercise intensity, and caloric expenditure to exercise guidelines in pregnancy, Zavorsky G., Longo L., Obstetrics and Gynecology, 2011, vol 117(6), 1399-1402

6 – Physical activity and exercise during pregnancy, Kader M., Naim-Shuchana S., European Journal of Physiotherapy, 2014, Vol 16(1), 2-9

Kettlebell bildet: © Wavebreakmediamicro | Dreamstime.com – <a href=”https://www.dreamstime.com/stock-photo-determined-woman-planking-kettlebells-gym-image66972305#res13032059″>Determined Woman Planking With Kettlebells Photo</a>

Pregnancy Exercise tips bildet: 2017 UK Chief Medical Officers Recommendations for Physical Activity in Pregnancy

Yoga bildet: © Fizkes | Dreamstime.com – <a href=”https://www.dreamstime.com/stock-photo-pregnant-young-woman-doing-prenatal-yoga-side-bend-janu-sirs-pregnancy-fitness-concept-portrait-model-working-out-image73377646#res13032059″>Pregnant Young Woman Doing Prenatal Yoga. Side Bend In Janu Sirs Photo</a>

Childcare is different in Norway!

There are many reasons as to why I am happy living here in Norway, the summer is not really one of them, but childcare is!

Barnehage (childcare) is another difference between Australia and Norway. It is more than day-care, but different to kindergarten.  From 1 to six years old, children go to barnehage. It is made to be accessible for all, and is a normal part of family life. The focus is on play and development.

Our girls attend a gårdsbarnehage.  This means that it is on a farm.  They are extra lucky, because it is also by the forest!  At their barnehage, Ramsjø gårsbarnehage, there are animals that the children look after (horses, goats, chickens), they grow vegetables, they go for walks and have fires in the forest (when permitted).  There are two playgrounds; one for the littlest children and a bigger one, which even has a flying fox!!  (Something that would not be seen in an Australian playground).  The children have freedom, yet boundaries, and it is just a great place where the kids get to play, and be kids!  We love it, and our two girls love it.

Barnehage is also a place of learning.  Each month there is a new animal which they learn about, and each week there is a new fruit or vegetable.  They learn letters and numbers, and there is a big focus on social interaction.  G recently spent about 3 months learning about the solar system, and now I think she knows more than I remember.

G is about to head into her final year in barnehage, and is graduating to Trolla. This group is for the final year children, where they prepare for school. O is also graduating from her small group of 10 three year olds, to a bigger group of 3-6 year olds.  This is a little sad, as her little group of friends interact so well together and will now get split in two, but she is also ready to “move on up”.

I am grateful every day for barnehage, especially when I see the cost of day-care in Australia increasing constantly, but also because our girls are safe, feel loved and get to be kids even when we cannot be with them.

Hugs,

 

Karen

To see more on the barnehage:  www.rambarn.no

Sommer for meg betyr Jul!

Endelig er det sommer her i Norge! Sola blir varmere, dagene blir lenger og folk blir blidere.  De fleste mennesker har fri fra jobb, skole eller barnehage. Familier reiser og ferierer i varmere vær. I tillegg får mange menneske feriepenger og skattepenger! Men jeg føler at jeg skulle ha pyntet til Jul, fordi for meg, sommer betyr Jul og Nytt År! Men det er ikke slik her i Norge.

dreamstime_xl_36111493 (1)

I den sørlige delen av verden, når skoleåret er ferdig, bedrifter stenger og sommer festene begynner, da venter vi på Julenissen.  Ja, jeg forstår at det høres rart ut for de fleste Nordmenn når jeg snakker om varmt vær til Jul, men det er helt vanlig for meg. Imidlertid, etter nesten fem år her i Norge, juni til august føles fortsatt som desember til februar for meg. Jeg synes det er rart at folk har fri fra jobben sin så lenge, i midten av året. Men det er vanlig for Nordmenn, fordi det er sommer!

Jul, Nytt År og sommer betyr også tid med familie og venner, så heldigvis for meg, denne sommeren skal jeg ha en del av min egen familie rundt meg! Foreldrene mine og min eldste søster med familie kommer på besøk om to og halv uke! Så det vil bli litt som Jul for meg uansett 😉

Nå er jeg interessert i å vite hva sommer betyr for deg?

Klem,

 

Karen

Julenissen bildet: Emprize | Dreamstime.com – <ahref=”https://www.dreamstime.com/stock-photos-sunbathing-santa-claus-relaxing-bedstone-beach-christmas-tropical-sandy-concept-image36111493#res13032059″>Sunbathing Santa Claus relaxing in bedstone on beach – Christmas</a>

Hvorfor er vi så raske til å anta?

Hvor ofte har du bare antatt at du har forstått hva andre mener, og basert dine antakelser på hva du selv tenker og synes? Jeg har gjort dette feil selv flere ganger, og nå er det siste gangen jeg bare antar noe uten å sjekke først. Det er et ordtak på engelsk som heter “assumption is the mother off all f**k-ups” og det er faktisk helt riktig. Mennesker er ikke like, vi tenker ikke alltid likt, og på seg selv kjenner man ikke andre. Derfor er det urettferdig å anta noe om noen, som kun er basert på egne tanker, meninger og egen forutinntatthet.

Hole In Your Assumption Puzzle Pieces Bad Wrong Guess
Hole in Your Assumption words on puzzle pieces to illustrate a bad or wrong guess, suspicion, theory or expectation

Dette med å anta, og at jeg også noen ganger antar, slo meg etter at jeg hadde antatt at en venninne ikke ville kjøre lenger enn vanlig for å få en behandling med meg… men jeg tok feil… Hun hadde lyst på en time, og var villige til å både kjøre lenger og være fleksibel på tiden for å få behandling. Da hun kom til timen, fortalte hun meg at rett ut at jeg måtte slutte å anta at jeg visste hva folk ønsket seg. Hun sa at jeg heller burde stille et par ekstra spørsmål, dersom jeg var usikker på hva folk egentlig ville.

Så nå har jeg blitt veldig flink til å være oppmerksom på dette, og ikke lage antakelser vedrørende andre. Jeg har lært meg at det er best å lytte og ikke anta at andre mennesker liker det samme som meg, eller tenker det samme som meg. La andres tanker komme rett fra hjertet, eller hodet, og la de selv bestemme hva som passer best til dem. I tillegg har jeg blitt mye flinkere til å si rett ut hva jeg mener i behandlingene til pasientene, uten å tenke at kunden kanskje synes det blir for mye, eller slitsomt eller for ofte. Jeg må si det jeg mener er best for pasienten, uansett. Og dersom de har innvendinger, så diskuterer vi dette sammen. Min jobb er å fortelle pasienter hva jeg synes er best for dem, uansett penger, tid eller omstendighetene. For det er jo tross alt jeg som er eksperten, og jeg foreslår alltid hva jeg synes er best for pasienten, og for deres individuelle tilpasset behandling. Og for det meste så gjør jo pasienten det jeg foreslår. Det er heldigvis bra  😉

LIFE (6)

Så neste gang du er på vei til å anta noe om noen, så stopp opp et øyeblikk og tenk igjen! Du vet ikke hva de foretrekker, så du må lytte til hva de har å si, og så kommer du til å forstå. Gjør du det, så vil det alltid “work out for the best ”for alle!
Det har skjedd for meg 😉

Klem,

 

Karen

Bildet: https://www.dreamstime.com/stock-illustration-hole-your-assumption-puzzle-pieces-bad-wrong-guess-words-to-illustrate-suspicion-theory-expectation-image49682071#res13032059

Familietid på kafe.

I dag har hele familien vært på kafé og kost oss.  Dette er noe vi liker å gjøre sammen, som en familie. Jeg begynte å ha en stor glede av å gå på kafe da bodde jeg i New Zealand for noen år siden. Kaféene ble et sted hvor jeg leste notater fra skolen, slappet av med en bok eller koste meg med venner. Da jeg flyttet tilbake til Melbourne, fortsatte jeg å finne unike og hyggelige kafeer, sammen med mannen min. Fordi våre kaféturer ble en viktig del av vår livsstil da vi var sammen bare oss to, er dette nå noe som ønsker å dele, sammen som en familie på fire.  Jentene våre trives også veldig godt med kafé-livet.

Etter vi flyttet til Norge, og ble en familie på tre, fant vi den koseligste kaféen i byen; Cafe Cicignon. Da startet vi en egen tradisjon hvor vi dro dit hver lørdagsmorgen for å få vår egen spesielle familietid. Dessverre sluttet vår favoritt-kafé å ha åpent på lørdagsmorgener, men det er fortsatt en av våre favoritter og vi stikker innom noen ganger på hverdager også.  Heldigvis finnes det flere andre kafeer hvor vi kan få lørdagskosen vår.

I dag var vi hos Kaffedilla i Sarpsborg. Vi liker oss godt der, fordi de serverer gode kaffe, og veldig god mat. I tillegg er stemningen rolig og avslappende, og jentene gleder seg alltid å se på brannbilene som står på andre siden av veien 😉

Vi tar alltid med oss papir og tegnebøker, blyanter og noen spill, slik at vi kan kose oss med dette sammen.  Vi snakker og leker og har det fint som familie. I dag spilte vi Bingo sammen mens vi spiste, og jentene smakte på litt kaffe :0

Å gå på kafe er ikke bare for å kose oss sammen, men det er også for å inkludere jentene i en ting som vi liker å gjøre som voksne. Det er viktig å holde på noen av de tingene som var en del av livsstilen før vi ble foreldre, og samtidig vise dem at vi ikke har “gitt opp” livet vårt bare fordi ble vi foreldrene.

Jeg gleder meg å kose meg på kafeen igjen neste uke, sammen med jentene mine og mannen min!

Klem,

 

Karen

 

 

 

Hvorfor sier ikke nordmenn hei?

Når jeg er ute og går tur, enten det er en løpetur, sykkeltur eller en gåtur, så hilser jeg alltid på folk når jeg møter de. Jeg pleier å smile og si “hei”. Jeg synes det er veldig rart at folk fest, som jeg møter ikke hilser tilbake! Hva er det for noe? Jeg er vant til at det er vanlig høflighet at folk hilser når man møtes ute på tur, særlig i marka, hvor vi er det eneste på stien. Er det bare meg, eller er det andre som opplever dette? Det kan vel ikke bare være meg, som er en «crazy Australian lady», som forventer at folk hilser tilbake når jeg sier hei?

dreamstime_m_43879175

Kanskje jeg kan virke litt høylytt og litt for uttrykksfull noen ganger, med smilene mine og hilsenene mine, og jeg håper virkelig jeg ikke fremstår helt rar, eller skremmende. Men det er altså ikke så mye jobb å bare smile tilbake, eller til og med si “hei”. Imidlertid er det oftest slik at folk bare ser bort når jeg møter dem på stien, eller til og med går ut av stien for å unngå å måtte forholde seg til å hilse. Det virker nesten som om de er redd for å se meg i øynene, og det synes jeg er veldig rart. Og ikke spesielt høflig er det heller.

Begge jentene mine er som meg; de liker å hilse på folk som går forbi oss når vi er ute eller på tur. De liker å vinke, hilse og smile til folk, og dette synes jeg, personlig, er både høflig og hyggelig. Noen ganger hilser folk tilbake, og noen ganger ikke. Og når de ikke hilser tilbake, så sier jeg til jentene mine at de sikkert ikke hørte dem 😊 Jeg forteller også jentene mine, at når de hilser på andre mennesker, så blir kanskje dagen deres bedre. Vi vet aldri hva slags dag andre mennesker har, og kanskje er det et lite smil eller et vink fra en liten jente, akkurat hva de trenger den dagen. Kanskje et lite smil vil være med på å gjøre dagens deres litt bedre? Det skal så lite til noen ganger. Så hvorfor er det så vanskelig for nordmenn flest å smile eller hilse tilbake når noen hilser på dem?

dreamstime_m_94022940

Nå skal det sies at jeg absolutt ikke lar meg stoppe av dette. Jeg kommer til å fortsette å hilse og smile til folk jeg møter på min vei, og det kommer jentene mine til å gjøre også. Men jeg er veldig interessert i å høre andres opplevelser og tanker rundt dette. Er du en person liker å hilse eller ikke liker å hilse, på fremmende mennesker du møter på din vei, så er jeg åpen og lyttende til å høre dine tanker om hvorfor.

Jeg gleder meg til å høre fra deg.

Smil og hilsen,

Karen

Bildet 1: Dirima | Dreamstime.com – <a href=”https://www.dreamstime.com/stock-photo-woman-car-vacation-travel-waving-joyful-summer-to-coast-brunette-girl-having-fun-leaning-out-vehicle-sunroof-towards-image43879175#res13032059″>Woman on car vacation travel waving</a>

Bildet 2: Syda Productions | Dreamstime.com – <a href=”https://www.dreamstime.com/stock-photo-group-happy-kids-waving-hands-playground-summer-childhood-leisure-friendship-people-concept-children-image94022940#res13032059″>Group of happy kids waving hands on playground</a>