Hus-beslutninger!

Da vi først så det nye huset vårt, så visste vi at dette ville bli et stort prosjekt, med mange store beslutninger i løpet av kort tid. Og den aller største beslutningen var: «Klarer vi, eller vil vi, ta på oss et så stort prosjekt?”
Vi bestemte oss for at: «ja, dette vil vi, og dette klarer vi!»

Og nå er vi midt i dette store prosjektet, og vi har valgt, bestilt og satt inn kjøkkenet, malt de fleste veggene i den første etasjen, satt opp et tak i to rom, og byttet ut noe vinduer. I tillegg har vi endelig valgt, og bestilt servant til badene – , men likevel har vi fortsatt mange nye beslutninger og valg som skal tas.

Nå setter vi fullt fokus på lister, vinduskarmer, fliser og farger til soverommet vårt i tiden fremover. Å se at huset vårt tar form og begynner å ligne mer og mer på det drømmehjemmet vi så for oss, er veldig spennene og morsomt. Vi får så mye energi på å jobbe sammen mot et felles mål og komme nærmere og nærmere slutten på vårt største prosjekt hittil i livene våre. Alt er en prosess for å finne og gjennomføre de løsningene som vi mener passer best for oss og våre behov. Selvfølgelig kan vi bytter farger i ettertid, dersom det skulle vise seg at det ikke ble slik vi forestilte oss, men det er viktig at vi i så stor grad som mulig kan ta rett beslutninger nå, så slipper vi å bruke enda mer tid på maling og snekring når vi har flyttet inn.

For det meste er mannen min og jeg i enig i det meste, men ikke alltid 😉 Heldigvis har vi ikke havnet i krangler med hverandre, eller hatt så forskjellige meninger at vi ikke har kunnet finne løsninger. Vi er egentlig veldig godt fornøyd med samarbeidet som «snekkere», «malere», «interiørarkitekter» og «stylister». Vi er et bra team!

Vi håper nå at vi endelig har kommet halvveis til målet, fordi det tar mye tid, fremkaller mye stress, og koster mye penger å bygge hus. Både jobbingen på huset og våre vanlige jobber i tillegg, gjør at vi ikke ser så mye til hverandre akkurat nå heller.

img_7554-1
We decided to go with the Yoga colour to match the Macchiato!

Men vi jobber på, og gleder oss masse til å komme på plass i huset vårt og kunne ha mer tid sammen igjen snart.  Det blir jo veldig bra til slutt. Jeg gleder meg til å vise dere bilder av det ferdige prosjektet vårt!

Klem,

Karen

Spinning Babies….

I forrige uke fikk jeg endelig muligheten til å dra på en Spinning Babies workshop i Oslo. Jeg har hatt lyst å lære meg mer om dette i flere år nå, men det tok bare litt tid å få prioritert å delta.  Så hvorfor var jeg så interessert i dette?

Spinning babies lærer jordmødre, Doulas og bodyworkers som kiropraktorer, fysioterapeuter, og manuelle terapeuter om hvordan de kan hjelpe gravide kvinner å bli mer balansert i kroppen sin. Når kroppene til blivende mødre blir balansert, blir det mer plass til babyen inne i magen – mer plass til å bevege seg! Og bevegelighet fremmer som kjent utvikling og vekst.

Jeg hadde to inspirerende og spennende dager med flotte kvinner fra hele Norge, og i tillegg Hellas. Vi lærte forskjellige måter og stillinger som vi kan bruke for å hjelpe kvinner under svangerskap og fødsel, slik at de kan føle seg mer komfortable og balanserte.

Jeg lærte veldig mye de to dagene, inkludert mye små tipps som jeg kan videreformidle til mine pasienter. Så nå jeg gleder meg til å behandle mange gravide kvinner slik at de kan ha størst mulighet for en hyggelig fødsel for både seg selv og babyen deres.

Klem,

 

Karen

Min Australsk jul.

Nå er vi i gang med det nye året, og jeg håper at alle hadde en fin og hyggelig juletid. For oss var det litt rolig, med for det mest ganske travelt. Vi hadde et stort prosjekt med å flytte kontoret vårt i romjulen. Dette betydde maling, rydding og ordning slik at vi skulle bli klare til å ta imot pasienter igjen onsdag 3. januar. Det klarte vi, og nå er vi veldig fornøyd med de nye lokalene.

Vi tok noen dager fri i jula for å være sammen med jentene våre. Jul for oss er både julaften og første juledag. På julaften gjør vi det flesteparten her i Østfold gjør – spiser ribbe til middag, åpner gaver en om gangen, og koser oss til jentene er trøtte og klare for å sove. Men første juledag er litt annerledes, fordi for meg er det denne dagen som er jul.

Vi begynner dagen med å åpne gavene som ligger under treet. Vi gir jentene våre bare en gave på julaften og sparer resten til første juledag. I tillegg får de alle gavene fra familien min fra Australia mens vi Skyper med dem. Australia er 10 timer foran Norge, så når vi begynner dagen vår, har de spiste lunsj, åpnet gaver og slapper av rundt badebassenget hos foreldrene mine.

På første juledag serverer vi zucchini slice, gourmet pølser og scones med syltetøy og krem til dessert. Det er en juletradisjon hvor vi bringer en liten del av Australia til Norge.

Julen er en tid på året som er vanskelig for meg. Jeg savner familien min og hjemlandet mitt litt mer enn vanlig. Men sånn er det når du bor på andre siden av verden!

Klem,

 

Karen

Når det blir mindre trening …

For noen måneder siden trente jeg cirka seks dager i uka. Jeg hadde en rutine for å holde meg frisk og å bygge meg opp til triatlon som jeg skulle være med på. Men nå, med alt som skjer i hverdagen blir treningsrutinen min kastet ut av vinduet. Jeg er heldig nå hvis jeg rekker å trene fire ganger i uka. Men sånn er det og prioriteringen vår er å jobbe på huset, flytte klinikken og å være med barna.

Det er rart hva som skjer i hodet mitt etter at jeg har gått fra trening seks dager i uka til cirka tre ganger. Jeg blir rastløs i kroppen, og det koker ofte mer i hodet. I tillegg føler at jeg at jeg har mindre tålmodighet med jentene mine hvis jeg ikke har beveget meg på noen dager. Så da vet jeg at det er på tide “å slippe ut dampen” i hodet og få tilbake treningsgleden igjen.

Andre ting jeg prøver å gjøre nå, som jeg ikke kan trene like mye som før, er å bruke hverdagen til å bevege meg litt ekstra. For eksempel, jentene mine elsker å danse, så det blir litt trening for meg å danse i stua. Og når vi leker på gulvet så kan de «fly» på beina mine mens jeg ligger på ryggen min – dette er veldig flott magetrening for meg! I tillegg hjelper det å ha nesten 20 ekstra kilo på ryggen når jeg går på tur, for jentene liker fortsatt å bli båret 😉

 

Av og til gjør jeg litt tabata trening og yoga på kveldene i stua mens mannen min jobber på huset og jentene sover, av og til rekker jeg å svømme på en torsdag, og da har det vært en god treningsperiode! Selv om det er vanskelig å legge om på treningsrytmen nå, vet jeg jo at det bare er for en kort periode.

dreamstime_m_101108837

Klem,

 

Karen

Bildet 1:https://www.dreamstime.com/tabata-protocol-workout-schedule-illustration-tabata-protocol-workout-full-schedule-instructions-vector-image101108837#res13032059

Bildet 2: https://www.dreamstime.com/stock-photo-woman-taking-break-exercising-home-gorgeous-young-cooling-off-resting-image85863348#res13032059

Juletradisjoner

Uansett hvor vi bor i verden – dersom vi feirer jul – så har vi noen tradisjoner som vi følger hvert eneste år. Dette er hva som gjør julen til vår jul, og det er derfor tradisjoner er så viktige. Det kan være ting som har vært gjort i flere generasjoner, eller det kan være noe vi har begynt med selv da vi fikk egne barn. Uansett bakgrunn, så gjør vi dette for at julen skal bli så spesiell som mulig for oss, og for at vi skal gå inn i julehøytiden med glede og hygge. Jeg startet en tradisjon for mine egne barn da de ble født, og det er å kjøpe et nytt fint stykke julepynt hvert år, og skrive på året og hvem den var til. Nå som jentene mine har blitt eldre, begynner de også å hjelpe meg med å velge hvilken pynt de skal få.

Tradisjoner varierer fra land til land, og jeg har opplevd noen forskjeller i tradisjoner fra Australia til Norge. Når vi sammenligner Australia og Norge, så viser det seg at vi i Australia fortsatt er et ungt land, så der har de ikke så mange tradisjoner som i Norge. Men vi har mange koselige tradisjoner likevel.

I Australia blir hele huset pyntet med lys i flere farger. Noen har en nisse på taket, stjerner og forskjellige ting i vinduer.  Det kan fort bli til en liten konkurranse i visse områder, om hvilket hus som er mest eller best pyntet. Det er en hyggelig tradisjon for australiere å gå eller kjøre rundt for å se alle husene med lys og få litt «Christmas spirit».

dreamstime_m_48302727

Pepperkaker, klementiner og gløgg er ikke vanlige juletradisjoner i Australia, men i stedet har vi “mince pies”, masse frukt og alle slags kalde drikker, for ofte blir det jo så varmt i julen. Julaften i Australia blir feiret med «Carols by Candlelight» som er julesanger på TV, og dette er en av de tingene jeg savner fra hjemlandet mitt. I tillegg ferier vi julaften med venner og litt alkohol fordi det er jo ikke før første juledag vi feirer jul. Og vi feirer som regel med familien vår og spiser mye mat.

Gavene blir åpent på morgenen første juledag, og i familien min er det tradisjon å ikke rydde bort gavepapiret med en gang, men la det ligge litt. Denne tradisjonen kom fra bestefaren min, fordi han likte å se på når barnebarn koste seg med julen og pakket opp alle gavene. Hovedmåltidet er lunsj, så pinnekjøtt, ribbe og multekrem blir erstattet med kalkun, skinke og pavlova eller Christmas pudding. Dagen er fylt med familie, venner, litt svømming, cricket og masse hygge.

Jeg vil gjerne høre hvilke juletradisjoner du har i din familie, og om du har starten dem selv, eller om de har vært i familien din over lengre tid.

Ønsker dere en fin førjulstid.

 

Klem,

 

Karen

Hoved bildet: https://www.dreamstime.com/christmas-morning-family-mother-daughter-unpack-open-gift-happy-image104102465#res13032059

Christmas lights: https://www.dreamstime.com/editorial-photography-christmas-lights-decorations-suburban-house-charity-beaumont-hills-australia-december-over-manicured-gardens-create-image48302727#res13032059

 

Jeg er ikke helt klar for jul enda.

På fredag er det desember allerede! Hvor har 2017 blitt av? Tiden går så altfor fort, og de siste månedene har vi hatt fullt opp med hus og hjem, og så mye ekstra jobb at jeg har nesten helt glemt at det snart er jul. Jeg føler meg langt ifra klar, men heldigvis begynte jeg tidlig å forberede gaver til julekalenderen til jentene mine.

dreamstime_m_35804123
Advent calendar

Vanligvis er jeg nesten helt ferdig med julegavene når desember kommer, men ikke i år. I år har vi hatt mer enn nok å tenke på med det nye huset, nytt lokalet til Life Kiropraktikk og min australske familie på besøk, så det er nesten bare flaks at jeg har fått ordnet med gavene til julekalenderen før desember starter.

I fjor bestemte vi oss for å ha kun én kalender på deling for begge jentene – det betyr at de får kalendergave annenhver dag. Det synes vi alle er en fin løsning, og spesielt jeg, for da slipper jeg å finne på 48 små gaver, som må pakkes inn – jeg slipper unna med “kun” 24 gaver. Jentene får dessuten så mye gaver av venner og familie at de ikke trenger å få en gave hver, hver eneste dag før jul i tillegg. Jeg håper og tror at de dermed lærer å dele, å vente, og å være takknemlige og glade for alle de andre gavene de også får i løpet av julen. Det er også viktig for meg å lære barna mine at ikke alle barn er så heldige å få masse gaver til jul. Så dette snakker vi en del om sammen.

Julekalendere er en ny tradisjon for meg, for dette har vi ikke i Australia. Da jeg flyttet til Norge, synes jeg denne tradisjonen var litt rar og jeg var litt usikker på om jeg likte det, men nå skjønner jeg poenget og vi gleder oss over å telle ned til jul sammen med jentene våre. Dessuten blir jeg så glad når de åpner kalendergavene sine og blir glade og takknemlige.

Hva tenker dere om julekalendere? Har dere en kalender til hvert barn, eller deler barna i familien på én kalender?

I neste blogginnlegg skal jeg snakke mer om forskjellene på julefeiringen mellom Norge og Australia!

Klem,

 

Karen

Advent Bildet: https://www.dreamstime.com/stock-photos-christmas-advent-calendar-bag-gifts-image35804123#res13032059

Hovedbildet: https://www.dreamstime.com/stock-photo-christmas-coming-poster-postcard-design-vintage-decorations-ginger-cookies-spices-black-chalkboard-above-image45604040#res13032059

Nå starter vi med å bygge opp igjen!

Den 1. oktober fikk vi nøklene til huset vårt, og da begynte vi jobben med å rive vegger, og tak. Vi rev til og med opp noen av gulvene der, bare for å være på den sikre siden. Det har vært en enormt stor og krevende jobb, men samtidig har det vært litt morsomt også. Og ikke minst; litt av en teamjobb. Nå er det bare skjelettet som står igjen av det huset det en gang var, og nå kan vi endelig begynne å gjøre endringene som vi vil. For å klare dette på en skikkelig måte, må vi virkelig bruke fantasien og se det store bildet.

Det begynner å bli veldig spennende å følge med på alle endringene som skjer fortløpende. Nå har vi nettopp bestilt takvinduer, vinduer og nytt kjøkken. I tillegg har vi begynt å isolere hele huset, og det betyr at vi er nesten klare til å sette opp vegger og gulv og tak på nytt. Selvsagt er det alltid noen små hinder på veien, og det må man jo alltid regne med. Men vi har heldigvis mange gode venner og familie som stiller opp og hjelper til, og som hjelper oss med løsningsforslag.

Jentene våre har allerede bestemt seg for hvor de nye rommene deres skal være, og de har begge bestemt seg for at de vil ha rosa rom. Ja, ja – det går sikkert an å leve med, men jeg skal stå klar med malerkosten det øyeblikket de ombestemmer seg 😊 De gleder seg veldig over å være tilstede mens vi jobber, og prøver så godt de kan å hjelpe oss. Vi synes det er viktig at de er en del av denne prosessen, og vi spiser ofte mat sammen i det nye huset. Da griller vi ostesmørbrød på utegrillen og det synes de er stor stas.

Helgene våre går stort sett med til å pusse opp og ordne med huset, så vi har mindre tid til å trene for tiden. Det er jo lit trening i det å bære planker og rive vegger også, men vi gleder oss begge til å gjenoppta treningsrutinene. Men det aller viktigste for oss nå er at vi skal få et kjempefint hus til familien vår. Som vi til og med har pusset det opp selv! Med masse god hjelp da, selvsagt.

Følg med videre fremover, så skal du se hvor fint det blir.

Klem,

 

Karen

Hva er Halloween?

Det er en dag der barna klær seg ut i skumle drakter, og går rundt for å tigge godterier. Jeg er ikke særlig positiv til det, og barna våre har foreløpig ikke deltatt i denne tradisjonen. Men nå har jeg barn som er voksne nok og forstår at de kan få godteri om de klær seg ut, og utfordringen er nå her. I dag snakket vi om Halloween med jentene våre, og den minste kommenterte at «det er lov å spise mye, mye, mye, mye godteri»! Ja, hun har helt riktig, for mange spiser altfor mye godteri på denne dagen.

Meningen min er at det er en veldig Amerikansk tradisjon, som har blitt sterkt påvirket av kommersielle interesser. Tradisjonen begynte med Kelterne for 2000 år siden, der dagen markerte slutten på sommer og innhøstning, og begynnelsen av kald, mørket vinter. Dette ble ofte assosiert med død av mennesker. De hadde bål og feiret Samhain, og de tror at på denne dagen kom spøkelsen tilbake til jorda.

dreamstime_m_44273656“Knask eller knep” utviklet seg på slutten av 1800 tallet, hvor folk i Amerika endret Halloween til å bli mer om samfunnet og nabofester enn spøkelser, knep og hekseri. I tillegg var foreldrene oppfordret å ta vekk mye av det som var skummelt eller grotesk. Dette førte til at Halloween ble mindre overtroisk og religiøst.

Så, nå har vi bestemte oss for å bli med på festen, men jeg synes det er viktig å forklare til jentene hvor dagen har kommet fra, og at det er mer enn godteri og kostymer.

dreamstime_m_99188259

Happy halloween!

 

 

Karen

Bildet 1: https://www.dreamstime.com/stock-photo-halloween-little-witch-child-cooking-potion-cauldron-spell-book-halloween-little-witch-child-cooking-potion-image99188259#res13032059

Bildet 2: https://www.dreamstime.com/stock-photo-halloween-pumpkins-forest-image44273656#res13032059

Vær så snill, bruk blinklyset!

Jeg er ikke verdens best sjåfør, men jeg bruker alltid blinklyset mitt. Jeg synes ikke bare at det er rett, lovlydig og trygt å gjøre det, men det er snilt også. For meg er det en av de meste irriterende og frustrerende ting jeg opplever når jeg kjører bil. Det er så enkelt å gjøre det, for blinklyset er rett ved siden av rattet! Hendene dine er på rattet og derfor rett i nærheten av blinklyset. Bortsett fra dette kjører bilen av seg selv, så det er ikke mye annet å tenke på.

Der hvor jeg kommer fra er det lov å blinke når du skal svinge av veien, og når du kommer inn i en rundkjøring. Jeg har lært meg at her i Norge blinker man bare akkurat i det man kommer ut av rundkjøringen. Men jeg har opplevd at MANGE folk blinker hverken når de kommer inn, eller kjører ut, og dette irriterer meg veldig. I tillegg er det farlig og ubetenksomt.

Jeg forstår at det kan skje av og til hvis du glemmer hvor du skal, eller ikke er sikker på hvilken retning du skal kjøre. Men jeg synes det er for mange som gjør denne feilen i hverdagen til at vi kan skylde på dette hver gang.  Veiene blir ikke trygge hvis alle som kjører glemmer hvilken vei de skal.

Jeg er sikker på at det ikke bare er jeg som blir frustrert og irritert på dette, så hvis du føler det samme, vær så snill å fortsette å bruke blinklyset, og del gjerne denne bloggen. Kanskje vi sammen kan gjøre veiene våre trygge, og hjelpe hverandre så vi slipper denne irritasjonen i trafikken. Da vil blodtrykket mitt bli lavt igjen. 😉

Klem,

 

Karen

Bildet 1: https://www.dreamstime.com/stock-photo-front-view-young-frustrated-blond-woman-driving-car-young-frustrated-woman-driving-car-image98827348#res13032059

Bildet 2: https://www.dreamstime.com/stock-photo-woman-driving-car-beautiful-young-blond-image65227436#res13032059

Yesterday I witnessed a little girl sit for the first time! This made my day and bought tears to my eyes.

I have been treating a little girl in practice since she was about five months old and we have had some pretty amazing changes over the course of the last year, but yesterday was one of the biggest.  She sat unsupported on the floor for over 10 minutes.  This is a big thing, because she is over 1 year old, and this had not yet happened.

OK Orange rumpe 2

After a little treatment, vibrational stimulation and a little positioning, we were able to witness her hold herself up without any support. She was also able to grab at toys and give them to her mum, move her legs and use her arms for support. The joy that was felt in the room, in the practice and in our hearts, was overwhelming.

It is not every day that I get to see such instant results, but yesterday I did, and this event touched my heart so deeply, that I wanted to share it. Chiropractic can be more that helping people with their pain, and in the case of this little girl, it has been about working with her developmentally. Yesterday we achieved a new milestone!

Hugs,

 

Karen