40-års bursdagsselskap

På lørdag feiret vi 40-års dagen min! Jeg hadde invitert mange av mine nærmeste norske venner og familie til en stor fest.  Alle unntatt svigerforeldre mine var invitert, for noen måtte jo være hjemme og passe på jentene våre. For meg var det en perfekt anledning til å ha (nesten) alle som har bidratt til å få meg til å føle meg hjemme her i Norge, og som har bidratt til å gjøre det lettere å bo her.

Tema for festen var svart/hvit, så folk måtte enten pynte seg, eller kle seg ute i svart, hvit, eller begge deler. Selv hadde jeg på meg en langt fint skjørt, og en sort blondetopp. Det var en god anledning for meg å kunne komme meg ut av den rosa jobbe-buksen min, og føle meg veldig pyntet og kvinnelig 😉

Vi serverte deilig Tapas mat, som var laget av eieren av Cafe Cicignon i Fredrikstad.  Disse kan jeg anbefale på det sterkeste, for hun er så flink til å lage småretter, og alle på festen var kjempemette og veldig fornøyde! Jeg var også så heldig å ha en bestevenninne som laget en superfin bursdagskake i sort/hvitt tema, og den var såå deilig.

Selv om mange av de som deltok på festen ikke kjente hverandre fra før, så ble det en livlig fest, med masse prat og latter. Vi koste oss med gode samtaler og folk ble kjent med hverandre i løpet av kvelden. I tillegg hadde vi quiz, med en blanding av spørsmål om meg, 1978, Australia og Norge. Det var utrolig morsomt for meg å se hvem som kjenner meg best 😉 I tillegg hadde vi en Tony Robbins style firewalk, som gikk på Lego i stedet for glødende kull. Det var nok litt for lett, så neste gang må vi ha mye mer Lego (eller eventuelt glødende kull). Vi avsluttet festen med dansing.

Jeg føler meg veldig takknemlig for alle de gode vennskapene jeg har fått her i Norge de siste fem årene. Å flytte til et helt nytt sted, på andre siden av jordkloden, er ikke lett, men takket være familien min og vennene mine, har dette blitt veldig bra. Jeg er heldig som har mange forskjellige venner, som på hver sin måte bidrar til mitt liv i Norge.

Klem,

Karen

img_7860

Ikke helt i mål enda

I går ble jeg skikkelig frustrert over oppussingsprosjektet vårt! Da vi startet med prosjektet, var planen at vi skulle flytte inn i det nye huset vårt før påske. Men så har prosjektet trukket ut i tid, på nytt og på nytt, og nå har innflytningsdatoen flyttet seg til slutten av mai. Selv om vi jobber nesten hver eneste dag, er det ikke nok for å komme i april. Vi har kommet veldig lang, men ikke nok til å flytte inn ennå. Det er veldig frustrerende å bli så nærme målet, men allikevel ikke helt i mål. I tillegg er det veldig frustrerende å være borte fra jentene våre hver eneste helg, og det er ekstremt frustrerende å betale husleie for to hus i flere måneder. Men uansett – såå mye spennende har skjedd, og huset vårt kommer til å bli veldig fint til slutt.

dreamstime_m_88534607

Da vi kjøpte huset i oktober var vi ikke helt forberedt for hva som skulle komme, men vi hadde mange gode ideer og masse entusiasme. Det har vært gøy å rive ned de gamle delene av huset, og ser hvordan det har endret seg med det nye. Dessuten jobber mannen min og jeg veldig bra sammen, og har opplevd forholdet vår på en helt ny måte. Forrige helg bygget vi garderobe sammen, og vi hjalp hverandre å finne løsninger da vi støtte på utfordringer.  Det er gøy å se at vi har et sterkt og godt forhold, selv under press.

For et gammelt hus er verken rett og lett! Nei, tvert imot – dette huset er skjevt overalt. I alle rommene har vi måtte vi bygge litt ekstra i veggene, takene eller gulvene før vi har kunnet fortsette, men samtidig har vi fått mye ny læring på grunn av det.

Det er så flott å se alle endringene og samtidig huske hvordan det så ut før vi begynte, og å tenke på at vi har gjort så mye av det selv, med hjelp fra noe veldig dyktige og kloke mennesker. Uten den hjelpen hadde vi ikke klart å komme i mål før til neste år  😉 Vi er uendelig takknemlig for hjelpen vi har fått.

Jentene vår har vært veldig tålmodige, men nå er også de veldig klare for å flytte inn i det nye huset vårt, og være mer sammen med oss igjen.  De har heldigvis hatt det veldig fint hos bestemor, bestefar, tante og gode venner mens vi har bygget hus, og det er vi veldig takknemlige for.  Jeg har fått ro i sjelen fordi jeg vet at jentene mine har hatt det bra og gøy sammen med «barnevaktene». Forrige helg var de på stranden med venner, og hadde det skikkelig gøy og kom hjem etter middag og var kjempetrøtte!

Alt i alt har dette prosjektet vært krevende, men spennende og lærerikt. Og vi kommer alle styrket og lykkelige ut av det.

Nå er det bare noen uker til, så kryss fingrende! Vi gleder oss masse til å flytte inn i vårt nye gamle hus.

Klem,

 

Karen

Hovedbildet: https://www.dreamstime.com/stock-images-renovation-child-painting-wall-multicolor-palette-concept-image34882744

 

Women can be manual labourers too!

Undertaking a complete house renovation is not to be taken lightly. We are now well over halfway, but we still have so much to do. There are so many different things going on at the same time, and this means long days at work for my husband and then late nights at the house.  It also means weekends are taken up with building, sanding and painting.

But it is not just him!  I join him as much as I can on the weekends, and during the week when I am not at work, I try to use my free time to achieve as much as I can at the house.  Even though at times it feels as though it will never end, it is also a good feeling to know that we are working on a house that will soon be a home for our family.

It also feels good to work hard and use my body differently.  Last weekend I sanded the walls and roof of our bedroom!  This was tough work, and numerous times the others working in the house could hear swearwords coming from the room, but the job had to be done, and I was the one to do it!  Working alone like this give me plenty of time to think, and it made me think of my mum!  Growing up my mum was very hands on, she still is.  She was out with my dad collecting wood, she was the one to mow the lawns (ours and my grandparents), she would paint the rooms of the house if they needed it, she was not one to shy away from manual labour.  So, for me, having her as a strong role model makes it natural that manual labour is something that women can do too.

 

As we have had numerous people come and help us out with working on our house, I have come to realise that not all women have the same role model in this way that I have had, and that is ok.  For me, Mum made it natural to see women doing things around the house, so in my mind, why wouldn´t I be helping out in the process of renovating our home? In these alone moments of undertaking projects, I become filled with gratitude, gratitude to my Mum.

What has your mum taught you about yourself?

Hugs,

 

Karen

Hus-beslutninger!

Da vi først så det nye huset vårt, så visste vi at dette ville bli et stort prosjekt, med mange store beslutninger i løpet av kort tid. Og den aller største beslutningen var: «Klarer vi, eller vil vi, ta på oss et så stort prosjekt?”
Vi bestemte oss for at: «ja, dette vil vi, og dette klarer vi!»

Og nå er vi midt i dette store prosjektet, og vi har valgt, bestilt og satt inn kjøkkenet, malt de fleste veggene i den første etasjen, satt opp et tak i to rom, og byttet ut noe vinduer. I tillegg har vi endelig valgt, og bestilt servant til badene – , men likevel har vi fortsatt mange nye beslutninger og valg som skal tas.

Nå setter vi fullt fokus på lister, vinduskarmer, fliser og farger til soverommet vårt i tiden fremover. Å se at huset vårt tar form og begynner å ligne mer og mer på det drømmehjemmet vi så for oss, er veldig spennene og morsomt. Vi får så mye energi på å jobbe sammen mot et felles mål og komme nærmere og nærmere slutten på vårt største prosjekt hittil i livene våre. Alt er en prosess for å finne og gjennomføre de løsningene som vi mener passer best for oss og våre behov. Selvfølgelig kan vi bytter farger i ettertid, dersom det skulle vise seg at det ikke ble slik vi forestilte oss, men det er viktig at vi i så stor grad som mulig kan ta rett beslutninger nå, så slipper vi å bruke enda mer tid på maling og snekring når vi har flyttet inn.

For det meste er mannen min og jeg i enig i det meste, men ikke alltid 😉 Heldigvis har vi ikke havnet i krangler med hverandre, eller hatt så forskjellige meninger at vi ikke har kunnet finne løsninger. Vi er egentlig veldig godt fornøyd med samarbeidet som «snekkere», «malere», «interiørarkitekter» og «stylister». Vi er et bra team!

Vi håper nå at vi endelig har kommet halvveis til målet, fordi det tar mye tid, fremkaller mye stress, og koster mye penger å bygge hus. Både jobbingen på huset og våre vanlige jobber i tillegg, gjør at vi ikke ser så mye til hverandre akkurat nå heller.

img_7554-1
We decided to go with the Yoga colour to match the Macchiato!

Men vi jobber på, og gleder oss masse til å komme på plass i huset vårt og kunne ha mer tid sammen igjen snart.  Det blir jo veldig bra til slutt. Jeg gleder meg til å vise dere bilder av det ferdige prosjektet vårt!

Klem,

Karen

Spinning Babies….

I forrige uke fikk jeg endelig muligheten til å dra på en Spinning Babies workshop i Oslo. Jeg har hatt lyst å lære meg mer om dette i flere år nå, men det tok bare litt tid å få prioritert å delta.  Så hvorfor var jeg så interessert i dette?

Spinning babies lærer jordmødre, Doulas og bodyworkers som kiropraktorer, fysioterapeuter, og manuelle terapeuter om hvordan de kan hjelpe gravide kvinner å bli mer balansert i kroppen sin. Når kroppene til blivende mødre blir balansert, blir det mer plass til babyen inne i magen – mer plass til å bevege seg! Og bevegelighet fremmer som kjent utvikling og vekst.

Jeg hadde to inspirerende og spennende dager med flotte kvinner fra hele Norge, og i tillegg Hellas. Vi lærte forskjellige måter og stillinger som vi kan bruke for å hjelpe kvinner under svangerskap og fødsel, slik at de kan føle seg mer komfortable og balanserte.

Jeg lærte veldig mye de to dagene, inkludert mye små tipps som jeg kan videreformidle til mine pasienter. Så nå jeg gleder meg til å behandle mange gravide kvinner slik at de kan ha størst mulighet for en hyggelig fødsel for både seg selv og babyen deres.

Klem,

 

Karen

Min Australsk jul.

Nå er vi i gang med det nye året, og jeg håper at alle hadde en fin og hyggelig juletid. For oss var det litt rolig, med for det mest ganske travelt. Vi hadde et stort prosjekt med å flytte kontoret vårt i romjulen. Dette betydde maling, rydding og ordning slik at vi skulle bli klare til å ta imot pasienter igjen onsdag 3. januar. Det klarte vi, og nå er vi veldig fornøyd med de nye lokalene.

Vi tok noen dager fri i jula for å være sammen med jentene våre. Jul for oss er både julaften og første juledag. På julaften gjør vi det flesteparten her i Østfold gjør – spiser ribbe til middag, åpner gaver en om gangen, og koser oss til jentene er trøtte og klare for å sove. Men første juledag er litt annerledes, fordi for meg er det denne dagen som er jul.

Vi begynner dagen med å åpne gavene som ligger under treet. Vi gir jentene våre bare en gave på julaften og sparer resten til første juledag. I tillegg får de alle gavene fra familien min fra Australia mens vi Skyper med dem. Australia er 10 timer foran Norge, så når vi begynner dagen vår, har de spiste lunsj, åpnet gaver og slapper av rundt badebassenget hos foreldrene mine.

På første juledag serverer vi zucchini slice, gourmet pølser og scones med syltetøy og krem til dessert. Det er en juletradisjon hvor vi bringer en liten del av Australia til Norge.

Julen er en tid på året som er vanskelig for meg. Jeg savner familien min og hjemlandet mitt litt mer enn vanlig. Men sånn er det når du bor på andre siden av verden!

Klem,

 

Karen

Når det blir mindre trening …

For noen måneder siden trente jeg cirka seks dager i uka. Jeg hadde en rutine for å holde meg frisk og å bygge meg opp til triatlon som jeg skulle være med på. Men nå, med alt som skjer i hverdagen blir treningsrutinen min kastet ut av vinduet. Jeg er heldig nå hvis jeg rekker å trene fire ganger i uka. Men sånn er det og prioriteringen vår er å jobbe på huset, flytte klinikken og å være med barna.

Det er rart hva som skjer i hodet mitt etter at jeg har gått fra trening seks dager i uka til cirka tre ganger. Jeg blir rastløs i kroppen, og det koker ofte mer i hodet. I tillegg føler at jeg at jeg har mindre tålmodighet med jentene mine hvis jeg ikke har beveget meg på noen dager. Så da vet jeg at det er på tide “å slippe ut dampen” i hodet og få tilbake treningsgleden igjen.

Andre ting jeg prøver å gjøre nå, som jeg ikke kan trene like mye som før, er å bruke hverdagen til å bevege meg litt ekstra. For eksempel, jentene mine elsker å danse, så det blir litt trening for meg å danse i stua. Og når vi leker på gulvet så kan de «fly» på beina mine mens jeg ligger på ryggen min – dette er veldig flott magetrening for meg! I tillegg hjelper det å ha nesten 20 ekstra kilo på ryggen når jeg går på tur, for jentene liker fortsatt å bli båret 😉

 

Av og til gjør jeg litt tabata trening og yoga på kveldene i stua mens mannen min jobber på huset og jentene sover, av og til rekker jeg å svømme på en torsdag, og da har det vært en god treningsperiode! Selv om det er vanskelig å legge om på treningsrytmen nå, vet jeg jo at det bare er for en kort periode.

dreamstime_m_101108837

Klem,

 

Karen

Bildet 1:https://www.dreamstime.com/tabata-protocol-workout-schedule-illustration-tabata-protocol-workout-full-schedule-instructions-vector-image101108837#res13032059

Bildet 2: https://www.dreamstime.com/stock-photo-woman-taking-break-exercising-home-gorgeous-young-cooling-off-resting-image85863348#res13032059

Juletradisjoner

Uansett hvor vi bor i verden – dersom vi feirer jul – så har vi noen tradisjoner som vi følger hvert eneste år. Dette er hva som gjør julen til vår jul, og det er derfor tradisjoner er så viktige. Det kan være ting som har vært gjort i flere generasjoner, eller det kan være noe vi har begynt med selv da vi fikk egne barn. Uansett bakgrunn, så gjør vi dette for at julen skal bli så spesiell som mulig for oss, og for at vi skal gå inn i julehøytiden med glede og hygge. Jeg startet en tradisjon for mine egne barn da de ble født, og det er å kjøpe et nytt fint stykke julepynt hvert år, og skrive på året og hvem den var til. Nå som jentene mine har blitt eldre, begynner de også å hjelpe meg med å velge hvilken pynt de skal få.

Tradisjoner varierer fra land til land, og jeg har opplevd noen forskjeller i tradisjoner fra Australia til Norge. Når vi sammenligner Australia og Norge, så viser det seg at vi i Australia fortsatt er et ungt land, så der har de ikke så mange tradisjoner som i Norge. Men vi har mange koselige tradisjoner likevel.

I Australia blir hele huset pyntet med lys i flere farger. Noen har en nisse på taket, stjerner og forskjellige ting i vinduer.  Det kan fort bli til en liten konkurranse i visse områder, om hvilket hus som er mest eller best pyntet. Det er en hyggelig tradisjon for australiere å gå eller kjøre rundt for å se alle husene med lys og få litt «Christmas spirit».

dreamstime_m_48302727

Pepperkaker, klementiner og gløgg er ikke vanlige juletradisjoner i Australia, men i stedet har vi “mince pies”, masse frukt og alle slags kalde drikker, for ofte blir det jo så varmt i julen. Julaften i Australia blir feiret med «Carols by Candlelight» som er julesanger på TV, og dette er en av de tingene jeg savner fra hjemlandet mitt. I tillegg ferier vi julaften med venner og litt alkohol fordi det er jo ikke før første juledag vi feirer jul. Og vi feirer som regel med familien vår og spiser mye mat.

Gavene blir åpent på morgenen første juledag, og i familien min er det tradisjon å ikke rydde bort gavepapiret med en gang, men la det ligge litt. Denne tradisjonen kom fra bestefaren min, fordi han likte å se på når barnebarn koste seg med julen og pakket opp alle gavene. Hovedmåltidet er lunsj, så pinnekjøtt, ribbe og multekrem blir erstattet med kalkun, skinke og pavlova eller Christmas pudding. Dagen er fylt med familie, venner, litt svømming, cricket og masse hygge.

Jeg vil gjerne høre hvilke juletradisjoner du har i din familie, og om du har starten dem selv, eller om de har vært i familien din over lengre tid.

Ønsker dere en fin førjulstid.

 

Klem,

 

Karen

Hoved bildet: https://www.dreamstime.com/christmas-morning-family-mother-daughter-unpack-open-gift-happy-image104102465#res13032059

Christmas lights: https://www.dreamstime.com/editorial-photography-christmas-lights-decorations-suburban-house-charity-beaumont-hills-australia-december-over-manicured-gardens-create-image48302727#res13032059

 

Jeg er ikke helt klar for jul enda.

På fredag er det desember allerede! Hvor har 2017 blitt av? Tiden går så altfor fort, og de siste månedene har vi hatt fullt opp med hus og hjem, og så mye ekstra jobb at jeg har nesten helt glemt at det snart er jul. Jeg føler meg langt ifra klar, men heldigvis begynte jeg tidlig å forberede gaver til julekalenderen til jentene mine.

dreamstime_m_35804123
Advent calendar

Vanligvis er jeg nesten helt ferdig med julegavene når desember kommer, men ikke i år. I år har vi hatt mer enn nok å tenke på med det nye huset, nytt lokalet til Life Kiropraktikk og min australske familie på besøk, så det er nesten bare flaks at jeg har fått ordnet med gavene til julekalenderen før desember starter.

I fjor bestemte vi oss for å ha kun én kalender på deling for begge jentene – det betyr at de får kalendergave annenhver dag. Det synes vi alle er en fin løsning, og spesielt jeg, for da slipper jeg å finne på 48 små gaver, som må pakkes inn – jeg slipper unna med “kun” 24 gaver. Jentene får dessuten så mye gaver av venner og familie at de ikke trenger å få en gave hver, hver eneste dag før jul i tillegg. Jeg håper og tror at de dermed lærer å dele, å vente, og å være takknemlige og glade for alle de andre gavene de også får i løpet av julen. Det er også viktig for meg å lære barna mine at ikke alle barn er så heldige å få masse gaver til jul. Så dette snakker vi en del om sammen.

Julekalendere er en ny tradisjon for meg, for dette har vi ikke i Australia. Da jeg flyttet til Norge, synes jeg denne tradisjonen var litt rar og jeg var litt usikker på om jeg likte det, men nå skjønner jeg poenget og vi gleder oss over å telle ned til jul sammen med jentene våre. Dessuten blir jeg så glad når de åpner kalendergavene sine og blir glade og takknemlige.

Hva tenker dere om julekalendere? Har dere en kalender til hvert barn, eller deler barna i familien på én kalender?

I neste blogginnlegg skal jeg snakke mer om forskjellene på julefeiringen mellom Norge og Australia!

Klem,

 

Karen

Advent Bildet: https://www.dreamstime.com/stock-photos-christmas-advent-calendar-bag-gifts-image35804123#res13032059

Hovedbildet: https://www.dreamstime.com/stock-photo-christmas-coming-poster-postcard-design-vintage-decorations-ginger-cookies-spices-black-chalkboard-above-image45604040#res13032059

Nå starter vi med å bygge opp igjen!

Den 1. oktober fikk vi nøklene til huset vårt, og da begynte vi jobben med å rive vegger, og tak. Vi rev til og med opp noen av gulvene der, bare for å være på den sikre siden. Det har vært en enormt stor og krevende jobb, men samtidig har det vært litt morsomt også. Og ikke minst; litt av en teamjobb. Nå er det bare skjelettet som står igjen av det huset det en gang var, og nå kan vi endelig begynne å gjøre endringene som vi vil. For å klare dette på en skikkelig måte, må vi virkelig bruke fantasien og se det store bildet.

Det begynner å bli veldig spennende å følge med på alle endringene som skjer fortløpende. Nå har vi nettopp bestilt takvinduer, vinduer og nytt kjøkken. I tillegg har vi begynt å isolere hele huset, og det betyr at vi er nesten klare til å sette opp vegger og gulv og tak på nytt. Selvsagt er det alltid noen små hinder på veien, og det må man jo alltid regne med. Men vi har heldigvis mange gode venner og familie som stiller opp og hjelper til, og som hjelper oss med løsningsforslag.

Jentene våre har allerede bestemt seg for hvor de nye rommene deres skal være, og de har begge bestemt seg for at de vil ha rosa rom. Ja, ja – det går sikkert an å leve med, men jeg skal stå klar med malerkosten det øyeblikket de ombestemmer seg 😊 De gleder seg veldig over å være tilstede mens vi jobber, og prøver så godt de kan å hjelpe oss. Vi synes det er viktig at de er en del av denne prosessen, og vi spiser ofte mat sammen i det nye huset. Da griller vi ostesmørbrød på utegrillen og det synes de er stor stas.

Helgene våre går stort sett med til å pusse opp og ordne med huset, så vi har mindre tid til å trene for tiden. Det er jo lit trening i det å bære planker og rive vegger også, men vi gleder oss begge til å gjenoppta treningsrutinene. Men det aller viktigste for oss nå er at vi skal få et kjempefint hus til familien vår. Som vi til og med har pusset det opp selv! Med masse god hjelp da, selvsagt.

Følg med videre fremover, så skal du se hvor fint det blir.

Klem,

 

Karen