Det er mørkt og kaldt, og jeg vil ikke trene….

 

Før jeg fikk barn foretrakk jeg å trene om morgenen. Jeg kunne våkne tidlig, og gå ut å løpe 10km før kl 7! Jeg kunne sove hele natten og begynne dagene uthvilt og klar for en ny dag. Men nå har jeg to små jenter som ikke liker å sove lenge om morgen, og ofte våkner litt på natten. Så det har blitt litt vanskelig å stå opp om morgen, og trening har blitt mye vanskeligere.

Derfor er det slik, at når kvelden kommer, er ofte trening det siste jeg har lyst til å gjøre. Men jeg vil gjerne holde meg frisk, så jeg må bevege meg. Heldigvis har jeg en super treningspartner og en mann som også liker å trene. Mannen min og jeg har en avtale nå med faste treningsdager. Jeg har tatt mandag, tirsdag og torsdag kveldene, og vi har faste timer på helgene.

For meg, er torsdager svømmedag. Det kan være så vanskelig mens det er kaldt og mørkt ute å kjøre til svømmehallen, men det er torsdag og det er svømmedag, så da må jeg svømme. Hvis jeg velger å sitte i sofaen istedenfor å svømme, må jeg vente en hel uke til for å kunne svømme igjen, og det hjelper meg jo ikke med å bli en bedre svømmer.

Jeg har laget noen tips for de som synes det er vanskelig å finne tid til å trene:

  • ha faste dager og lag deg en plan; for eksempel ”mandag er løpedag” eller “onsdag er styrketreningsdag”
  • finn en venn som du kan trene med. En venn som kan ta deg ut når du har lyst å sitte i sofaen istedenfor å trene
  • ha et mål. Det kan være så enkelt som ”å trene i en time to ganger pr uke” eller så stort som ”å løpe en halvmaraton om seks måneder”

Det er også veldig god motivasjon hvis mannen din studerer tre eller fire netter i uken, fordi det er veldig kjedelig å sitte i sofaen alene og se på TV, synes jeg.

Det er ingen andre som kan drive oss fremover, bortsett fra oss selv. For 20 år siden hadde jeg en poster på veggen min, som jeg hadde fått av en venn. Den hadde et bilde av en dame som løp opp en fjellside helt alene. Under bildet sto det:

”If I turn back now no-one will know except me. Damn.” Jeg husker fortsatt denne posteren, og det driver meg fremover. Fordi dette er livet mitt. Jeg har ansvaret for meg selv, og mine to små jenter.

Så når det er mørkt og kaldt ute, og sofaen kaller, så må du bestemme om du vil være en som kommer med unnskyldninger, eller en som når målsetninger…

Klem,

Karen

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s