Hvaler Triatlon 2017….

På søndag deltok jeg i min andre olympisk-distanse triatlon på Hvaler. Jeg er alltid litt nervøs før en konkurranse, men i år følte jeg at jeg var litt mer forberedt enn i fjor. I tillegg hadde jeg satt meg et mål i år, og det var å gjøre det bedre enn i fjor, og komme i mål på under tre timer. Heldigvis klarte jeg det!

Å svømme i havet er ikke det beste jeg vet, for jeg er ikke vant med å svømme i saltvann. Jeg foretrekker helt klart ferskvann, men jeg deltok likevel i konkurransen på Hvaler fordi jeg synes det er så fint der, og så er det å delta i et løp en god trening for meg uansett.


Det er så nydelig på Hvaler, men det var mer vind og bølger gjennom hele svømmedelen enn det jeg er vant til. I tillegg var det mye mer folk, og det er ikke noe særlig å bli sparket i hodet mens du svømmer, eller at folk svømmer rett over deg, men sånn er det i konkurranser. For meg hjelper det da å kunne fokusere på teknikken og pusten, og å holde tankene på målet, og sørge for å bare være i min egen boble. Etter 32 minutter kom jeg opp ut av vannet, og gikk rett inn i skiftesonen.

I år har jeg fått meg ny sykkel og den er jeg så takknemlig for. Det var helt annerledes å sykle runden med min nye landeveissykkel i stedet for min gamle tunge hybridsykkel. Det er virkelig en stor forskjell på hvilken sykkel man har, og det skjønner man egentlig ikke før man sitter der og tråkker. Det var nydelig å sykle i sol i år, men det var hodet mitt jeg måtte jobbe aller mest med dette året. Det ble en skikkelig tung dag på sykkelen og jeg måtte konsentrere meg for å fokusere tankene mine positivt. Når du blir forbikjørt av folk som er på andre eller tredje runden, så kommer det naturlig nok noen negative tanker smygende. Men jeg kom i mål på sykkeldelen på 1.28 timer, og det er jeg fornøyd med.

Til slutt var det selve løpedistansen. Jeg er vant til å løpe 10 km, men etter svømming og sykling – og med ekstra mye jobbing i hodet mitt –  var det ganske tungt. I tillegg har jeg i de siste månedene hatt litt smerter i den høyre foten, og det har gjort det vanskelig for meg å løpe-trene så mye som jeg hadde villet i forkant. I tillegg fikk jeg kramper i begge beina mine mens jeg løp. Men det er klart; i en konkurranse som denne, må jeg bare gi full gass, og bite i meg alle smerter. Slik er det av og til når man driver med triatlon.

fullsizeoutput_29f5
Very heavy legs & head..

Det er i dag jeg får alle smertelige konsekvenser fra søndagens løp, og jeg har skikkelig vondt i hælen. Men det var verd det! Det var så moro å slå min egen rekord fra i fjor selv om jeg gjerne skulle kuttet noen flere minutter fra fjorårets tid.

Til slutt ble tiden min 2.57 timer! Jeg er ganske fornøyd, selv om det tok mye jobbing med tankene og hodet for å klare å fullføre løpet. Alternativet var jo å gi opp, og det ville jeg absolutt ikke. Så mens jeg hviler litt denne uka, skal jeg lete etter den neste konkurransen som passer meg, og så gleder jeg meg til å trene med treningsvenninnene mine snart igjen! 😉

Klem,

Karen

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s