Familietid på kafe.

I dag har hele familien vært på kafé og kost oss.  Dette er noe vi liker å gjøre sammen, som en familie. Jeg begynte å ha en stor glede av å gå på kafe da bodde jeg i New Zealand for noen år siden. Kaféene ble et sted hvor jeg leste notater fra skolen, slappet av med en bok eller koste meg med venner. Da jeg flyttet tilbake til Melbourne, fortsatte jeg å finne unike og hyggelige kafeer, sammen med mannen min. Fordi våre kaféturer ble en viktig del av vår livsstil da vi var sammen bare oss to, er dette nå noe som ønsker å dele, sammen som en familie på fire.  Jentene våre trives også veldig godt med kafé-livet.

Etter vi flyttet til Norge, og ble en familie på tre, fant vi den koseligste kaféen i byen; Cafe Cicignon. Da startet vi en egen tradisjon hvor vi dro dit hver lørdagsmorgen for å få vår egen spesielle familietid. Dessverre sluttet vår favoritt-kafé å ha åpent på lørdagsmorgener, men det er fortsatt en av våre favoritter og vi stikker innom noen ganger på hverdager også.  Heldigvis finnes det flere andre kafeer hvor vi kan få lørdagskosen vår.

I dag var vi hos Kaffedilla i Sarpsborg. Vi liker oss godt der, fordi de serverer gode kaffe, og veldig god mat. I tillegg er stemningen rolig og avslappende, og jentene gleder seg alltid å se på brannbilene som står på andre siden av veien 😉

Vi tar alltid med oss papir og tegnebøker, blyanter og noen spill, slik at vi kan kose oss med dette sammen.  Vi snakker og leker og har det fint som familie. I dag spilte vi Bingo sammen mens vi spiste, og jentene smakte på litt kaffe :0

Å gå på kafe er ikke bare for å kose oss sammen, men det er også for å inkludere jentene i en ting som vi liker å gjøre som voksne. Det er viktig å holde på noen av de tingene som var en del av livsstilen før vi ble foreldre, og samtidig vise dem at vi ikke har “gitt opp” livet vårt bare fordi ble vi foreldrene.

Jeg gleder meg å kose meg på kafeen igjen neste uke, sammen med jentene mine og mannen min!

Klem,

 

Karen

 

 

 

Hvorfor sier ikke nordmenn hei?

Når jeg er ute og går tur, enten det er en løpetur, sykkeltur eller en gåtur, så hilser jeg alltid på folk når jeg møter de. Jeg pleier å smile og si “hei”. Jeg synes det er veldig rart at folk fest, som jeg møter ikke hilser tilbake! Hva er det for noe? Jeg er vant til at det er vanlig høflighet at folk hilser når man møtes ute på tur, særlig i marka, hvor vi er det eneste på stien. Er det bare meg, eller er det andre som opplever dette? Det kan vel ikke bare være meg, som er en «crazy Australian lady», som forventer at folk hilser tilbake når jeg sier hei?

dreamstime_m_43879175

Kanskje jeg kan virke litt høylytt og litt for uttrykksfull noen ganger, med smilene mine og hilsenene mine, og jeg håper virkelig jeg ikke fremstår helt rar, eller skremmende. Men det er altså ikke så mye jobb å bare smile tilbake, eller til og med si “hei”. Imidlertid er det oftest slik at folk bare ser bort når jeg møter dem på stien, eller til og med går ut av stien for å unngå å måtte forholde seg til å hilse. Det virker nesten som om de er redd for å se meg i øynene, og det synes jeg er veldig rart. Og ikke spesielt høflig er det heller.

Begge jentene mine er som meg; de liker å hilse på folk som går forbi oss når vi er ute eller på tur. De liker å vinke, hilse og smile til folk, og dette synes jeg, personlig, er både høflig og hyggelig. Noen ganger hilser folk tilbake, og noen ganger ikke. Og når de ikke hilser tilbake, så sier jeg til jentene mine at de sikkert ikke hørte dem 😊 Jeg forteller også jentene mine, at når de hilser på andre mennesker, så blir kanskje dagen deres bedre. Vi vet aldri hva slags dag andre mennesker har, og kanskje er det et lite smil eller et vink fra en liten jente, akkurat hva de trenger den dagen. Kanskje et lite smil vil være med på å gjøre dagens deres litt bedre? Det skal så lite til noen ganger. Så hvorfor er det så vanskelig for nordmenn flest å smile eller hilse tilbake når noen hilser på dem?

dreamstime_m_94022940

Nå skal det sies at jeg absolutt ikke lar meg stoppe av dette. Jeg kommer til å fortsette å hilse og smile til folk jeg møter på min vei, og det kommer jentene mine til å gjøre også. Men jeg er veldig interessert i å høre andres opplevelser og tanker rundt dette. Er du en person liker å hilse eller ikke liker å hilse, på fremmende mennesker du møter på din vei, så er jeg åpen og lyttende til å høre dine tanker om hvorfor.

Jeg gleder meg til å høre fra deg.

Smil og hilsen,

Karen

Bildet 1: Dirima | Dreamstime.com – <a href=”https://www.dreamstime.com/stock-photo-woman-car-vacation-travel-waving-joyful-summer-to-coast-brunette-girl-having-fun-leaning-out-vehicle-sunroof-towards-image43879175#res13032059″>Woman on car vacation travel waving</a>

Bildet 2: Syda Productions | Dreamstime.com – <a href=”https://www.dreamstime.com/stock-photo-group-happy-kids-waving-hands-playground-summer-childhood-leisure-friendship-people-concept-children-image94022940#res13032059″>Group of happy kids waving hands on playground</a>

Hvaler Triatlon 2017….

På søndag deltok jeg i min andre olympisk-distanse triatlon på Hvaler. Jeg er alltid litt nervøs før en konkurranse, men i år følte jeg at jeg var litt mer forberedt enn i fjor. I tillegg hadde jeg satt meg et mål i år, og det var å gjøre det bedre enn i fjor, og komme i mål på under tre timer. Heldigvis klarte jeg det!

Å svømme i havet er ikke det beste jeg vet, for jeg er ikke vant med å svømme i saltvann. Jeg foretrekker helt klart ferskvann, men jeg deltok likevel i konkurransen på Hvaler fordi jeg synes det er så fint der, og så er det å delta i et løp en god trening for meg uansett.


Det er så nydelig på Hvaler, men det var mer vind og bølger gjennom hele svømmedelen enn det jeg er vant til. I tillegg var det mye mer folk, og det er ikke noe særlig å bli sparket i hodet mens du svømmer, eller at folk svømmer rett over deg, men sånn er det i konkurranser. For meg hjelper det da å kunne fokusere på teknikken og pusten, og å holde tankene på målet, og sørge for å bare være i min egen boble. Etter 32 minutter kom jeg opp ut av vannet, og gikk rett inn i skiftesonen.

I år har jeg fått meg ny sykkel og den er jeg så takknemlig for. Det var helt annerledes å sykle runden med min nye landeveissykkel i stedet for min gamle tunge hybridsykkel. Det er virkelig en stor forskjell på hvilken sykkel man har, og det skjønner man egentlig ikke før man sitter der og tråkker. Det var nydelig å sykle i sol i år, men det var hodet mitt jeg måtte jobbe aller mest med dette året. Det ble en skikkelig tung dag på sykkelen og jeg måtte konsentrere meg for å fokusere tankene mine positivt. Når du blir forbikjørt av folk som er på andre eller tredje runden, så kommer det naturlig nok noen negative tanker smygende. Men jeg kom i mål på sykkeldelen på 1.28 timer, og det er jeg fornøyd med.

Til slutt var det selve løpedistansen. Jeg er vant til å løpe 10 km, men etter svømming og sykling – og med ekstra mye jobbing i hodet mitt –  var det ganske tungt. I tillegg har jeg i de siste månedene hatt litt smerter i den høyre foten, og det har gjort det vanskelig for meg å løpe-trene så mye som jeg hadde villet i forkant. I tillegg fikk jeg kramper i begge beina mine mens jeg løp. Men det er klart; i en konkurranse som denne, må jeg bare gi full gass, og bite i meg alle smerter. Slik er det av og til når man driver med triatlon.

fullsizeoutput_29f5
Very heavy legs & head..

Det er i dag jeg får alle smertelige konsekvenser fra søndagens løp, og jeg har skikkelig vondt i hælen. Men det var verd det! Det var så moro å slå min egen rekord fra i fjor selv om jeg gjerne skulle kuttet noen flere minutter fra fjorårets tid.

Til slutt ble tiden min 2.57 timer! Jeg er ganske fornøyd, selv om det tok mye jobbing med tankene og hodet for å klare å fullføre løpet. Alternativet var jo å gi opp, og det ville jeg absolutt ikke. Så mens jeg hviler litt denne uka, skal jeg lete etter den neste konkurransen som passer meg, og så gleder jeg meg til å trene med treningsvenninnene mine snart igjen! 😉

Klem,

Karen

Sunday closing…

Is Norway so different to Australia?

It is not a simple question to answer. Sure, we have similarities, but also there are things that are so very different between my two home countries.  Because of this reason, I have decided to break it down into bits and pieces!

One of the first things that struck me when I arrived was that there was nothing open on a Sunday…. This seemed so “old fashioned” initially, as I had lived in two different countries, and done some traveling, but had never before experienced the “closing” of a country on the weekend.

dreamstime_m_33345426

So, what do Norwegians do on a Sunday if they need to do some shopping? Drive to Sweden of course!  We are lucky to live only 40 minutes’ drive from the Swedish border, so if we feel the need to shop with the rest of Norway, we will take a “tur” there on a Sunday. Otherwise, we do what many others do, and that is shop frantically on a Saturday and then enjoy Sunday with the family!

The other side of Sunday closing, is that it is a very family oriented day!  Families “gå på tur” i.e. go for walks in nature, meet up with other families, and are generally together on this day!  So, when looking at it from this direction, Sunday closing is a pretty good thing!

I am now accustomed to Sunday closing, although that doesn´t mean I am always prepared for it. There are times that we need to drive to the little “søndagsåpentbutikk” (the small part of a food shop that has a limited amount of stock available and has limited opening hours), to shop for things that we desperately need for the day!

I am still undecided about where I stand on Sunday opening, as I can see both sides of the picture, and I have adjusted my life around it, but I do know that I really enjoy family time on Sundays!

What are your thoughts?

Hugs,

Karen

Sorry We´re closed image: Johnson175 | Dreamstime.com – <a href=”https://www.dreamstime.com/royalty-free-stock-image-sorry-re-closed-sign-hanging-outside-cafe-image33345426#res13032059″>Sorry We\’re Closed</a>

Kognitiv dissonans

Først en forklaring: kognitiv dissonans er en psykologisk konflikt som oppstår når man ikke har samsvar mellom holdninger og handlinger (fra Merriam-Webster Dictionary). Dette kan gi en følelse av ubehag, som gjør at man ønsker å enten endre holdninger eller handlinger for å redusere ubehaget, og gi tilbake balanse.

dreamstime_m_53684019

 

For eksempel: du vet at røyking er usunt, men du røyker likevel, og da føles det naturlig nok ubehagelig hver gang du røyker. Disse ubehagelige følelsene heter kognitiv dissonans, og dersom du ikke vil fortsette å leve i ubalanse, kan du enten endre dine holdninger, eller dine handlinger.

dreamstime_m_81688657

Det kan være svært ubehagelig å oppleve kognitiv dissonans, og folk flest liker det ikke når det oppstår en konflikt mellom holdninger og handlinger. Derfor har vi mennesker en tendens til å omgi oss med mennesker som har de samme tankene og meningene som oss selv.

For noen uker siden deltok jeg på European Chiropractic Unions Annual Conference (ECU) hvor temaet var “Life is Movement”. Den store diskusjonen handlet om at hvis vi ikke beveger oss, hva kommer til å skje med oss? Dette gjelder ikke bare med kroppen, men med tankene også våre. Har vi lyst å stå stille og ikke lære, eller har vi lyst å lytte, lære og bevege oss fremover. Vi er nødt til å utvikles oss og vokse. Dette gjelder for alle mennesker, uansett hva du gjør og hva slags yrke du har.

I forbindelse med hva som ble sagt på konferansen, tenkte jeg mye på kognitiv dissonans. For når vi opplever dette, må vi enten velge å bevege oss, eller bli stående der hvor vi er. Og mens jeg var på Kypros opplevde jeg selv et tilfelle av kognitiv dissonans. Det kan føle som du sitter på kanten av et stup, hvor det er ubehagelig å være. Imidlertid, den viktigeste måten å hende det, er å være åpen for andres innspill og tanker, og ha folk rundt seg som respekterer deg og dine tanker.

Beslutningen å endre meninger og bevege seg fremover, betyr at du lærer og vokser fordi du har vært åpen for å ta inn ny informasjon. Når du kommer deg gjennom det, kan det hende at du mister noen venner på veien, som ikke respekterer den beslutningen du har tatt og den nye veien du har valgt, men samtidig, så kanskje du nå får nye venner i stedet.

Jeg var så heldig å møte noen nye mennesker på Kypros som hadde et åpent hjerte og et åpent sinn, og de ga meg rom for å snakke om det jeg tror på og mine følelser. Og dermed utviklet jeg samtidig noen nye vennskap.

Har du noen gang opplevd kognitiv dissonans? Hvordan følte det? Har du lyst til å dele din historie, så ta gjerne kontakt med meg.

Klem,

Karen

Mixed Feelings Bildet: https://www.dreamstime.com/stock-illustration-mixed-feelings-emotions-complex-letter-jumble-background-words-colorful-d-words-jumbled-letters-pile-to-illustrate-image53684019#res13032059

Cognitive Dissonance bildet: https://www.dreamstime.com/stock-illustration-cognitive-dissonance-psychological-unease-felt-there-conflicting-beliefs-actions-present-image81688657#res13032059

Bilder: #ecuconventions fotograf: Øistein H. Haagensen

 

Treningsglede for liten og stor!

I dag har jentene våre deltatt i egen løpekonkurransen for første gang! Det var veldig moro å se dem glede seg til å gjøre som mamma og pappa gjør. Og, i tillegg fikk de sin egen medalje, og det var kjempestas!

Når barna ser at trening er en del av hverdagslivet og at det er ganske morsomt, så er det lett å motivere dem til å bevege seg litt. Barna lærer masse av foreldrene sine. De utvikler gode og ikke så gode karaktertrekk og vaner fra foreldrene sine. Derfor er det kjempebra når de ser at trening og aktivitet er vanlig, og at vi tar oss tid til det. Akkurat som vi tar oss tid til husarbeid og jobb.

Det er sant at vi trener mest på kvelden når jentene har lagt seg, men de vet at mamma og pappa setter av tid for å gjøre det. De opplever på helgene også, at mamma og pappa har rutiner som betyr at de må ut (eller gå ned til kjelleren) for å trene. De forstår også at vi trener for å holde oss friske, og i tillegg for å delta i konkurranser. Vi håper at vi hjelper dem med å få et godt forhold til aktivitet og bevegelighet.

Allerede leker den minste jenta vår når hun løper rundt huset og vi må “heie” på henne! Noen dager er hun mamma og noen dager heter hun Christine (treningspartneren min). Og når de er ute på syklene sine, så må vi “heie“ på begge to!

IMG_5684
Oldest enjoying going on bike rides with Mummy!

Så i dag var det kjempegøy å stå på “the side lines“ og rope hurra for dem, og å se smilene i ansiktene deres da de var ferdig og hadde på medaljene sine. Ja, i dag var jeg en kjempestolt mor! Jeg håper at de fleste foreldre lager eksempler for å vise barna sine at aktivitet er en vanlig del av hverdagslivet! Gjør du det?

Klem,

 

Karen

 

 

 

Yoga gir meg det lille ekstra.

For det meste, så elsker jeg å bevege meg.  Å løpe i skogen, sykle i sola eller svømme i sjøen er, for meg, en veldig bra måte å trene på, og samtidig bli klar i hodet.. Jeg liker å føle at jeg har jobbet hardt og svettet litt. Men alle disse formene for trening trenger en viss grad av disiplin. Og spesielt når man skal trene dag etter dag. Men når det gjelder Yoga, så er det noe helt annet!

18902816_10158770882395440_1513549183_n
The beautiful Marit!

Jeg begynte med yoga da jeg var gravid med min yngste datter i 2013. Etter den første timen ble jeg overrasket om hvor mye jeg likte det. Så jeg fortsatte med yoga hver eneste tirsdag, helt til O var født. Så hadde jeg bare et lite opphold i yogatreningen, før jeg var tilbake hos Mor og Barn Yoga med Marit. Slik har det blitt at mandagskveld ble yoga-kveld hos Spenst, med Candelight-Yoga med Marit. Og dette er en treningstime jeg virkelig gleder meg til!

Yoga er ikke bare strekk og tøy. Det er en treningsform som bruker muskler du ikke visste at du hadde! Jeg hadde ikke trent yoga før, fordi jeg har vært en person som tror at jeg må svette når jeg trener (ellers har man liksom ikke trent).  Men jeg har fått en ny innsikt i yoga og hva yoga treningen gjør med både kroppen og hodet.  Etter en yogatime føler jeg meg sterk i kroppen og sterk og klar i hodet. I tillegg blir jeg mer rolig og får klarnet tankene og tømt hodet for stress, og det er noe jeg kan trenge ganske ofte.  😉

Noen ganger rekker jeg ikke å være med på timen med Marit, men å gå uten yoga – det vil jeg ikke! Derfor blir det noen ganger yoga i stua mi isteden, og da har jeg ofte med meg ei lita jente også, for G har begynte å like yoga hun også!

Så, selv om jeg har en ganske full triatlon treningsplan akkurat nå, så finner jeg alltid tid å trene litt yoga innimellom. Dette hjelper meg i tillegg med å strekke ut etter trening og holde meg motivert for fremtidige tøffe treningsøkter. Yoga gir meg noe spesielt, og jeg savnet mandagskveld yoga nå med Marit, men jeg gleder meg til å være på kurs igjen snart.

Bli med deg vel!

Klem,

 

Karen

Yoga med Marit:   http://www.yogimommy.no/

Best friends forever!

Det er ikke så ofte jeg har tid til å lese skjønnlitteratur, men mens jeg var på Kypros kjøpte jeg en bok, som jeg skulle slappe av meg mens jeg lå i sola. Det var ikke så veldig stort utvalg der, men jeg fant til slutt en bok som handlet om vennskap over tid.
Boken stilte blant annet spørsmålet om vennskap kan klare å overleve dersom man ikke har ofte og regelmessig kontakt? Denne boken var helt perfekt for meg, for jeg har venninner som bor over hele verden, som jeg ikke ser eller snakker med så ofte, så jeg leste ivrig fra første side. Boka heter «Between You & Me – Can best friends be forever?» av Kirsty Scott, og den anbefaler jeg på det sterkeste.

“How could it be that, after such a long absence, someone could become so integral to your life? People used the term inseparable to define closeness, but that wasn’t right. Because you could be separated, time and distance between you, but keep a connection that was never lost.”

dreamstime_m_32588020Akkurat dette avsnittet ble jeg sittende igjen å tenke på lenge, og jeg føler at det har vært som et slags «motto» for vennskap mellom meg og mine bestevenninner i alle år. Selv om jeg nå bor på den andre siden av jorden, føler jeg meg veldig heldig, fordi jeg har noen venninner i mitt liv hvor det føles at tiden står helt stille mellom oss. Det kan gå både uker og måneder mellom hver gang vi snakker sammen, men når vi endelig får mulighet til å sees eller snakkes, ja, da er det som om tiden har stått helt stille. Og alt er helt som det var sist gang vi snakket. Det skjer mye i verden og i livene våre mellom hver gang vi har kontakt, men forholdet vårt er så sterkt at vennskapet vårt lever, og fortsetter å leve, år etter år.

Jeg håper at alle er like heldige som meg, og at de har noen venner som kan stå imot både tid og distanse. Jeg følger jeg velsignet som har disse venninnene i livet mitt.

Hvis du er like heldig som meg, så del gjerne tankene dine om vennskap i kommentarfeltet på Facebook og tagg gjerne de vennene dine som er spesielle for deg, men som du ikke ser så ofte.

Takk for mange fantastiske år mine kjære venner og venninner, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Klem,

 

Karen

Friends bildet: Vectomart | Dreamstime.com – <a href=”https://www.dreamstime.com/stock-photo-happy-friendship-day-greetings-illustration-band-image32588020#res13032059″>Happy Friendship Day Greetings</a>

Gjeste blogg: perspektiv fra den andre siden! Pappa og jentene…

Tirsdag forrige uke var det endelig avreise for Karen. Hun dro litt tvilende, spent på hvor mye hun ville savne jentene og hvor mye de ville savne henne. Sannsynligvis var hun også litt spent på om huset ville stå, om jentene ville slite meg ut og om klær, mat, vasking og hverdagen generelt ville bli tatt hånd om – men hun innrømmet ikke dette. De siste ukene har hun hintet til små bekymringer, og hver gang har jeg svart at det blir bra for henne, bra for barna og bra for forholdet mellom barna og meg. Hun svarte meg alltid med et nølende “hmmmmmm”.

Etter samtaler med flere venner har jeg funnet ut at det slett ikke er uvanlig for kvinner å sende små hint om misnøye når mannen har vært på hyttetur, fotballkamp eller helgetur med gutta. De fleste av mine venner svarer da at dette er jo også noe fruen burde gjøre! Som oftest er da svaret fra kona noe som ligner på: “men det er jo ikke SÅ lett…” Jo! Det er faktisk det! Finn et arrangement eller en destinasjon. Ring noen venninner eller venner dersom du vil ha med deg noen. Bestill en billett. Såre enkelt…

Jeg tror jeg snakker for alle menn når jeg sier at vi setter pris på våre kvinner og alt dere gjør. De fleste familier har en arbeidsfordeling og vi setter pris på alt dere bidrar med av praktiske gjøremål og kjærligheten dere viser oss og barna. Dere må allikevel vite at barna overlever og huset står selv om dere skulle bli borte noen dager. Vi fedre kan både skifte bleier og lage middag! De fleste av oss vet hvor både vaskemaskin og støvsuger står, og vi kan lese barnebøker og sykle tur med barna. Når dere drar bort i noen dager er det flott for forholdet vi har med barna våre. De får også se at rollene vi har i hjemmet er flytende og at det er lov for pappaer og flette hår og kysse kløen etter brennenesle. Vi gjør kanskje ting litt annerledes og prioriterer i en litt annen rekkefølge, men det essensielle blir gjort. Barna forholder seg også annerledes til oss enn til dere. Her hos oss er det ofte enklere å løse konflikter mellom barna når mor er borte. Det er faktisk mindre mas..

Så når Karen kom hjem var ikke gulvene rene, men barna hadde lekt og ledd. De hadde gått barbeint store deler av døgnet, de hadde noen ekstra skrubbsår, noen spennende historier og hadde spist mer bacon og is enn vanlig. Og selv om vi hadde noen flotte dager som “redusert” familie, var det store smil både hos to glade jenter og en trøtt far når mor kom inn døra.

Klem,

Pappa til jentene

Jeg var mer enn en mor!

I går kom jeg hjem fra fem dager borte fra familien min. Jeg har vært på Kyrpos på kurs og det har vært koselig. Jeg var litt usikker på hvordan det skulle gå, fordi jeg kjente bare en nordmann som var der. Heldigvis var han snill og ville rette på det, så han introduserte meg for noen andre norske kiropraktorer! And so the fun began.

For det meste på dagene var jeg inne for å høre alle de dyktig menneskene som snakket om forskjellige fag, for temaet på kurset var Life is Movement.  Imidlertid tok jeg en liten pause på fredag for å ligge i sola med ei bok, og svømme litt i badebassenget! Det var kjempedeilig.

På kurset var det kiropraktorer fra hele verden, så på torsdagskveld hadde vi Kypros natt på en restaurant i den gamle delen av Limassol med god mat, kulturelt danseshow og litt dansing for oss også. Det følte så godt å være på dansegulvet igjen, og ikke bare danse rundt i stua med to små jenter til Marcus og Martinus! Jeg elsker å danse, men etter at jeg ble mor, er det mest pysjdansing til samme sang om og om igjen 😉

Det føltes godt å være en kvinne, ikke bare en mor. Don´t get me wrong, jeg elsker å være mor, men på denne turen innså jeg at jeg er mer en bare en mor, og at de hjemme hadde det kjempefint uten meg. Det var godt å spise ute, drikke litt (ok kanskje mye) vin, danse, snakke om ting som ikke bare handlet om barn, og ha en liten frihet til å være Karen Granlund (Gregory).

Jeg er ikke sikker på når jeg skal være borte fra familien min igjen, men nå er jeg mer klar inni meg til å gjøre det. Ja, kanskje huset ikke vil være så rent og pent når jeg kommer hjem, men de har hatt en kjempegøy tid uten meg. Imidlertid, Grace har sagt at jeg kan ikke reise alene igjen 😉

Klem,

 

Karen

Bilder #3 og #4 fra:  #ecuconventions fotograf: Øistein H. Haagensen