Juletradisjoner

Uansett hvor vi bor i verden – dersom vi feirer jul – så har vi noen tradisjoner som vi følger hvert eneste år. Dette er hva som gjør julen til vår jul, og det er derfor tradisjoner er så viktige. Det kan være ting som har vært gjort i flere generasjoner, eller det kan være noe vi har begynt med selv da vi fikk egne barn. Uansett bakgrunn, så gjør vi dette for at julen skal bli så spesiell som mulig for oss, og for at vi skal gå inn i julehøytiden med glede og hygge. Jeg startet en tradisjon for mine egne barn da de ble født, og det er å kjøpe et nytt fint stykke julepynt hvert år, og skrive på året og hvem den var til. Nå som jentene mine har blitt eldre, begynner de også å hjelpe meg med å velge hvilken pynt de skal få.

Tradisjoner varierer fra land til land, og jeg har opplevd noen forskjeller i tradisjoner fra Australia til Norge. Når vi sammenligner Australia og Norge, så viser det seg at vi i Australia fortsatt er et ungt land, så der har de ikke så mange tradisjoner som i Norge. Men vi har mange koselige tradisjoner likevel.

I Australia blir hele huset pyntet med lys i flere farger. Noen har en nisse på taket, stjerner og forskjellige ting i vinduer.  Det kan fort bli til en liten konkurranse i visse områder, om hvilket hus som er mest eller best pyntet. Det er en hyggelig tradisjon for australiere å gå eller kjøre rundt for å se alle husene med lys og få litt «Christmas spirit».

dreamstime_m_48302727

Pepperkaker, klementiner og gløgg er ikke vanlige juletradisjoner i Australia, men i stedet har vi “mince pies”, masse frukt og alle slags kalde drikker, for ofte blir det jo så varmt i julen. Julaften i Australia blir feiret med «Carols by Candlelight» som er julesanger på TV, og dette er en av de tingene jeg savner fra hjemlandet mitt. I tillegg ferier vi julaften med venner og litt alkohol fordi det er jo ikke før første juledag vi feirer jul. Og vi feirer som regel med familien vår og spiser mye mat.

Gavene blir åpent på morgenen første juledag, og i familien min er det tradisjon å ikke rydde bort gavepapiret med en gang, men la det ligge litt. Denne tradisjonen kom fra bestefaren min, fordi han likte å se på når barnebarn koste seg med julen og pakket opp alle gavene. Hovedmåltidet er lunsj, så pinnekjøtt, ribbe og multekrem blir erstattet med kalkun, skinke og pavlova eller Christmas pudding. Dagen er fylt med familie, venner, litt svømming, cricket og masse hygge.

Jeg vil gjerne høre hvilke juletradisjoner du har i din familie, og om du har starten dem selv, eller om de har vært i familien din over lengre tid.

Ønsker dere en fin førjulstid.

 

Klem,

 

Karen

Hoved bildet: https://www.dreamstime.com/christmas-morning-family-mother-daughter-unpack-open-gift-happy-image104102465#res13032059

Christmas lights: https://www.dreamstime.com/editorial-photography-christmas-lights-decorations-suburban-house-charity-beaumont-hills-australia-december-over-manicured-gardens-create-image48302727#res13032059

 

Jeg er ikke helt klar for jul enda.

På fredag er det desember allerede! Hvor har 2017 blitt av? Tiden går så altfor fort, og de siste månedene har vi hatt fullt opp med hus og hjem, og så mye ekstra jobb at jeg har nesten helt glemt at det snart er jul. Jeg føler meg langt ifra klar, men heldigvis begynte jeg tidlig å forberede gaver til julekalenderen til jentene mine.

dreamstime_m_35804123
Advent calendar

Vanligvis er jeg nesten helt ferdig med julegavene når desember kommer, men ikke i år. I år har vi hatt mer enn nok å tenke på med det nye huset, nytt lokalet til Life Kiropraktikk og min australske familie på besøk, så det er nesten bare flaks at jeg har fått ordnet med gavene til julekalenderen før desember starter.

I fjor bestemte vi oss for å ha kun én kalender på deling for begge jentene – det betyr at de får kalendergave annenhver dag. Det synes vi alle er en fin løsning, og spesielt jeg, for da slipper jeg å finne på 48 små gaver, som må pakkes inn – jeg slipper unna med “kun” 24 gaver. Jentene får dessuten så mye gaver av venner og familie at de ikke trenger å få en gave hver, hver eneste dag før jul i tillegg. Jeg håper og tror at de dermed lærer å dele, å vente, og å være takknemlige og glade for alle de andre gavene de også får i løpet av julen. Det er også viktig for meg å lære barna mine at ikke alle barn er så heldige å få masse gaver til jul. Så dette snakker vi en del om sammen.

Julekalendere er en ny tradisjon for meg, for dette har vi ikke i Australia. Da jeg flyttet til Norge, synes jeg denne tradisjonen var litt rar og jeg var litt usikker på om jeg likte det, men nå skjønner jeg poenget og vi gleder oss over å telle ned til jul sammen med jentene våre. Dessuten blir jeg så glad når de åpner kalendergavene sine og blir glade og takknemlige.

Hva tenker dere om julekalendere? Har dere en kalender til hvert barn, eller deler barna i familien på én kalender?

I neste blogginnlegg skal jeg snakke mer om forskjellene på julefeiringen mellom Norge og Australia!

Klem,

 

Karen

Advent Bildet: https://www.dreamstime.com/stock-photos-christmas-advent-calendar-bag-gifts-image35804123#res13032059

Hovedbildet: https://www.dreamstime.com/stock-photo-christmas-coming-poster-postcard-design-vintage-decorations-ginger-cookies-spices-black-chalkboard-above-image45604040#res13032059

Nå starter vi med å bygge opp igjen!

Den 1. oktober fikk vi nøklene til huset vårt, og da begynte vi jobben med å rive vegger, og tak. Vi rev til og med opp noen av gulvene der, bare for å være på den sikre siden. Det har vært en enormt stor og krevende jobb, men samtidig har det vært litt morsomt også. Og ikke minst; litt av en teamjobb. Nå er det bare skjelettet som står igjen av det huset det en gang var, og nå kan vi endelig begynne å gjøre endringene som vi vil. For å klare dette på en skikkelig måte, må vi virkelig bruke fantasien og se det store bildet.

Det begynner å bli veldig spennende å følge med på alle endringene som skjer fortløpende. Nå har vi nettopp bestilt takvinduer, vinduer og nytt kjøkken. I tillegg har vi begynt å isolere hele huset, og det betyr at vi er nesten klare til å sette opp vegger og gulv og tak på nytt. Selvsagt er det alltid noen små hinder på veien, og det må man jo alltid regne med. Men vi har heldigvis mange gode venner og familie som stiller opp og hjelper til, og som hjelper oss med løsningsforslag.

Jentene våre har allerede bestemt seg for hvor de nye rommene deres skal være, og de har begge bestemt seg for at de vil ha rosa rom. Ja, ja – det går sikkert an å leve med, men jeg skal stå klar med malerkosten det øyeblikket de ombestemmer seg 😊 De gleder seg veldig over å være tilstede mens vi jobber, og prøver så godt de kan å hjelpe oss. Vi synes det er viktig at de er en del av denne prosessen, og vi spiser ofte mat sammen i det nye huset. Da griller vi ostesmørbrød på utegrillen og det synes de er stor stas.

Helgene våre går stort sett med til å pusse opp og ordne med huset, så vi har mindre tid til å trene for tiden. Det er jo lit trening i det å bære planker og rive vegger også, men vi gleder oss begge til å gjenoppta treningsrutinene. Men det aller viktigste for oss nå er at vi skal få et kjempefint hus til familien vår. Som vi til og med har pusset det opp selv! Med masse god hjelp da, selvsagt.

Følg med videre fremover, så skal du se hvor fint det blir.

Klem,

 

Karen

Hva er Halloween?

Det er en dag der barna klær seg ut i skumle drakter, og går rundt for å tigge godterier. Jeg er ikke særlig positiv til det, og barna våre har foreløpig ikke deltatt i denne tradisjonen. Men nå har jeg barn som er voksne nok og forstår at de kan få godteri om de klær seg ut, og utfordringen er nå her. I dag snakket vi om Halloween med jentene våre, og den minste kommenterte at «det er lov å spise mye, mye, mye, mye godteri»! Ja, hun har helt riktig, for mange spiser altfor mye godteri på denne dagen.

Meningen min er at det er en veldig Amerikansk tradisjon, som har blitt sterkt påvirket av kommersielle interesser. Tradisjonen begynte med Kelterne for 2000 år siden, der dagen markerte slutten på sommer og innhøstning, og begynnelsen av kald, mørket vinter. Dette ble ofte assosiert med død av mennesker. De hadde bål og feiret Samhain, og de tror at på denne dagen kom spøkelsen tilbake til jorda.

dreamstime_m_44273656“Knask eller knep” utviklet seg på slutten av 1800 tallet, hvor folk i Amerika endret Halloween til å bli mer om samfunnet og nabofester enn spøkelser, knep og hekseri. I tillegg var foreldrene oppfordret å ta vekk mye av det som var skummelt eller grotesk. Dette førte til at Halloween ble mindre overtroisk og religiøst.

Så, nå har vi bestemte oss for å bli med på festen, men jeg synes det er viktig å forklare til jentene hvor dagen har kommet fra, og at det er mer enn godteri og kostymer.

dreamstime_m_99188259

Happy halloween!

 

 

Karen

Bildet 1: https://www.dreamstime.com/stock-photo-halloween-little-witch-child-cooking-potion-cauldron-spell-book-halloween-little-witch-child-cooking-potion-image99188259#res13032059

Bildet 2: https://www.dreamstime.com/stock-photo-halloween-pumpkins-forest-image44273656#res13032059

Vær så snill, bruk blinklyset!

Jeg er ikke verdens best sjåfør, men jeg bruker alltid blinklyset mitt. Jeg synes ikke bare at det er rett, lovlydig og trygt å gjøre det, men det er snilt også. For meg er det en av de meste irriterende og frustrerende ting jeg opplever når jeg kjører bil. Det er så enkelt å gjøre det, for blinklyset er rett ved siden av rattet! Hendene dine er på rattet og derfor rett i nærheten av blinklyset. Bortsett fra dette kjører bilen av seg selv, så det er ikke mye annet å tenke på.

Der hvor jeg kommer fra er det lov å blinke når du skal svinge av veien, og når du kommer inn i en rundkjøring. Jeg har lært meg at her i Norge blinker man bare akkurat i det man kommer ut av rundkjøringen. Men jeg har opplevd at MANGE folk blinker hverken når de kommer inn, eller kjører ut, og dette irriterer meg veldig. I tillegg er det farlig og ubetenksomt.

Jeg forstår at det kan skje av og til hvis du glemmer hvor du skal, eller ikke er sikker på hvilken retning du skal kjøre. Men jeg synes det er for mange som gjør denne feilen i hverdagen til at vi kan skylde på dette hver gang.  Veiene blir ikke trygge hvis alle som kjører glemmer hvilken vei de skal.

Jeg er sikker på at det ikke bare er jeg som blir frustrert og irritert på dette, så hvis du føler det samme, vær så snill å fortsette å bruke blinklyset, og del gjerne denne bloggen. Kanskje vi sammen kan gjøre veiene våre trygge, og hjelpe hverandre så vi slipper denne irritasjonen i trafikken. Da vil blodtrykket mitt bli lavt igjen. 😉

Klem,

 

Karen

Bildet 1: https://www.dreamstime.com/stock-photo-front-view-young-frustrated-blond-woman-driving-car-young-frustrated-woman-driving-car-image98827348#res13032059

Bildet 2: https://www.dreamstime.com/stock-photo-woman-driving-car-beautiful-young-blond-image65227436#res13032059

Yesterday I witnessed a little girl sit for the first time! This made my day and bought tears to my eyes.

I have been treating a little girl in practice since she was about five months old and we have had some pretty amazing changes over the course of the last year, but yesterday was one of the biggest.  She sat unsupported on the floor for over 10 minutes.  This is a big thing, because she is over 1 year old, and this had not yet happened.

OK Orange rumpe 2

After a little treatment, vibrational stimulation and a little positioning, we were able to witness her hold herself up without any support. She was also able to grab at toys and give them to her mum, move her legs and use her arms for support. The joy that was felt in the room, in the practice and in our hearts, was overwhelming.

It is not every day that I get to see such instant results, but yesterday I did, and this event touched my heart so deeply, that I wanted to share it. Chiropractic can be more that helping people with their pain, and in the case of this little girl, it has been about working with her developmentally. Yesterday we achieved a new milestone!

Hugs,

 

Karen

Uskrevne regler for bruk av svømmebasseng.

Jeg har faste dager hvor jeg trener og torsdag er min svømmedag. Da drar jeg til svømmehallen for å trene. Selv om det noen ganger kan være tøft å komme seg ut, spesielt hvis jeg ikke har noen å svømme sammen med, så trives jeg veldig godt når jeg først kommer meg ut i bassenget og kommer i gang.

Jeg har svømt siden jeg var liten, og derfor er jeg godt kjent med hvordan man bruker offentlige svømmebasseng. Imidlertid opplever jeg, nesten hver gang jeg svømmer, at folk flest er ukjente med reglene, og det er frustrerende for oss alle. Det er både irriterende for meg fordi jeg svømmer crawl, og det er frustrerende for de som svømmer bryst, fordi de får vannsprut i ansiktet.

Derfor har jeg tatt meg den frihet å foreslå noen vennlige tips, slik at vi alle kan få en bedre opplevelse når vi benytter oss av et offentlig svømmebasseng:

  1. Ikke svøm ved siden av hverandre når du svømmer i samme bane. Det er veldig irriterende og ganske selvopptatt, for da kan ingen andre dele banen med dere.
  2. Hold til høyre. Da kan de raske svømmerne enkelt svømme fordi deg, og alle vet at man holder til høyre. På samme måte som det er høyre-kjøring, er det høyre-svømming. Eneste unntaket her, er hvis to som kjenner hverandre svømmer sammen, og de har en enighet om at de deler banen, og fordeler denne på rask svømmer og saktesvømmer
    • Og angående dette: hvis du ser at to mennesker trener sammen og deler på en bane, så vær respektfull av ordningen som de har, og spør heller først om det er greit om du kan være med, i stedet for å bare kaste deg ut i sammen med dem
  3. Gi plass til raske svømmerne. De er høyst sannsynlig der for å trene, og da er det greit om du ikke svømmer i veien i samme bane

De fleste svømmebassenger har satt opp skilt som beskriver reglene, men dersom du ikke ser et slikt skilt, så har du herved fått en liten innføring 😉

Jeg har en fast dag satt av til svømmetrening, og det er torsdag. Og kanskje det er slik for alle som svømmer. Kanskje det føles som om “alle” har svømmedagen sin samme dag som de selv. Nettopp derfor er det veldig viktig å følge reglene, slik at vi alle kan få en god opplevelse!

Klem,

 

Karen

Bildet 1: https://www.dreamstime.com/stock-image-female-swimmer-swimming-pool-image29661501#res13032059

Bildet 2: https://www.dreamstime.com/royalty-free-stock-photo-swimming-pool-image5235835#res13032059

Jeg er veldig takknemlig for helsesystemet her i Norge!

Den siste uken har jeg ikke vært så aktiv med bloggen min som jeg pleier, fordi fokuset mitt har vært på den yngste datteren min. Hun har vært “syk”, og vi har ikke funnet ut av hva det er som feiler henne. Selv om vi enda ikke har fått svar på hvorfor hun har hatt så mye vondt og vært opphovnet i leddene, hatt feber og vært veldig sliten, er jeg veldig takknemlig og fornøyd med sykepleierne og legene på sykehuset i Kalnes. Og for den sakens skyld; det norske helsesystemet.

Når barna blir syke er det vanskelig for oss foreldre å tenke om noe annet. Heldigvis har vi et system her i Norge som passer på oss, og derfor trenger vi ikke å være bekymret eller stresset angående kostnader til behandlinger, i tillegg til å være bekymret for barna våre. Det er i situasjoner som dette, at jeg er så utrolig takknemlig for at vi betaler såpass høy skatt her i landet.

Jeg husker en gang da jeg var gravid med min yngste datter, og hadde mye vondt i magen. Da trengte jeg en sykebil for å komme meg til sykehuset. Jeg husker jeg var så redd for å bruke sykebilen, fordi vi ikke hadde forsikring til det. Det er nemlig slik jeg er vant til å tenke i Australia. Men heldigvis trenger vi ikke å tenke slik her i Norge. Hvis jeg derimot fortsatt hadde bodd i Australia, og ikke hatt forsikring, ja da hadde jeg måttet betale flere tusen kroner.

Heldigvis er jenta mi på bedringens vei, men hun er ikke helt “out of the woods” enda. Vi tar en dag av gangen, og ser hvordan det går med henne.
I tillegg til kjempedyktige ansatte på sykehuset i Kalnes, har vi veldig forståelsesfulle venner og pasienter. De gir oss den tiden vi trenger og det er vi veldig takknemlige for! Tusen takk til alle dere som stiller opp for oss!

Klem,

 

Karen

Being in the moment!

This past weekend we took the girls away to have a little family trip together. The coming weekends are about to be filled with renovating our first family home, so we wanted to have quality time with our girls before all of this starts. For me it became more than just quality time. It gave me the experience of being in the moment again, and seeing the positive consequences to my interactions and relationships with my family!

From Friday evening, when we got in the car, to Sunday when we arrived home, I felt very present with my girls and my husband. It was a “yes” weekend, and we hope that we gave the girls a special time for them to remember. We stayed at a family friendly hotel, where we enjoyed playing in the pool together, eating whatever we wanted for breakfast and enjoyed using the playroom that was attached to the restaurant! The only thoughts that I had in these two days, were of my family and this time together.

On Saturday, we spent our day at Liseberg (an amusement park) and they got to experience the rides they wanted to, and buy what they wanted. This was an extra special gift from Bestemor and Bestefar and their Tante, who had each given them some extra spending money! Seeing them so happy is one of life’s simple pleasures. They reminded me of the importance of being present in everything we do, and how the magic of each moment is what makes life so special.

I am grateful that we got to have this time together, not only because life is about to get terribly busy, but because I got reminded of the power of presence! I got to get out of my head, and enjoy “just being”!  Our experiences and interactions are much more fulfilling when we are present, and therefore, so is our life.

Hugs,

 

Karen

 

 

 

 

 

Endelig har jeg blitt voksen!

Vi har flere milepæler i livet vårt som vi begynner å dokumentere fra barndommen av. Det begynner med det første smilet, når vi krabber, går og snakker. Så vokser vi litt mer, og ferier første dag i barnehage, skolestart og første dag på universitetet. Vi vokser fra baby til tenåring og endelig blir vi voksne. Noen store milepæler for å bli en voksen er å kjøre bil, kjøpe alkohol, gifte oss, reise alene, og kjøpe hus.

dreamstime_m_25106427

Jeg flyttet fra hjemmet mitt da jeg var 17 år for å bo på universitet i Melbourne. Da jeg var 20 år gammel, reiste jeg alene for første gang. Jeg tok fly fra Australia til USA med søsteren min. Hun reiste videre til Canada, mens jeg tok fly til Denver, Colorado for å bo med ei venninne. Da kjørte vi fra Colorado til San Fransisco i to uker. Så jeg har gjort mye som vi gjør når blir vi voksen. Men en ting jeg ikke har gjort før inntil nylig var å kjøpe mitt eget hus!

Endelig har jeg blitt voksen! For noen uker siden la vi inn bud på et gammelt hus som trenger mye jobb, og nå eier vi dette huset! Vi er veldig spent og gleder oss over at vi nå eier vårt eget hus. Men samtidig er vi både redd og bekymret for alt vi trenger å gjøre før vi faktisk kan bo der! Så nå har vi et stort prosjekt som krever mye tid og jobb, men uansett: Vi vårt eget hus!

Stay tuned 😉

Klem,

 

Karen

https://www.dreamstime.com/royalty-free-stock-photography-stages-growing-up-female-image25106427#res13032059