Jeg er veldig takknemlig for helsesystemet her i Norge!

Den siste uken har jeg ikke vært så aktiv med bloggen min som jeg pleier, fordi fokuset mitt har vært på den yngste datteren min. Hun har vært “syk”, og vi har ikke funnet ut av hva det er som feiler henne. Selv om vi enda ikke har fått svar på hvorfor hun har hatt så mye vondt og vært opphovnet i leddene, hatt feber og vært veldig sliten, er jeg veldig takknemlig og fornøyd med sykepleierne og legene på sykehuset i Kalnes. Og for den sakens skyld; det norske helsesystemet.

Når barna blir syke er det vanskelig for oss foreldre å tenke om noe annet. Heldigvis har vi et system her i Norge som passer på oss, og derfor trenger vi ikke å være bekymret eller stresset angående kostnader til behandlinger, i tillegg til å være bekymret for barna våre. Det er i situasjoner som dette, at jeg er så utrolig takknemlig for at vi betaler såpass høy skatt her i landet.

Jeg husker en gang da jeg var gravid med min yngste datter, og hadde mye vondt i magen. Da trengte jeg en sykebil for å komme meg til sykehuset. Jeg husker jeg var så redd for å bruke sykebilen, fordi vi ikke hadde forsikring til det. Det er nemlig slik jeg er vant til å tenke i Australia. Men heldigvis trenger vi ikke å tenke slik her i Norge. Hvis jeg derimot fortsatt hadde bodd i Australia, og ikke hatt forsikring, ja da hadde jeg måttet betale flere tusen kroner.

Heldigvis er jenta mi på bedringens vei, men hun er ikke helt “out of the woods” enda. Vi tar en dag av gangen, og ser hvordan det går med henne.
I tillegg til kjempedyktige ansatte på sykehuset i Kalnes, har vi veldig forståelsesfulle venner og pasienter. De gir oss den tiden vi trenger og det er vi veldig takknemlige for! Tusen takk til alle dere som stiller opp for oss!

Klem,

 

Karen

Being in the moment!

This past weekend we took the girls away to have a little family trip together. The coming weekends are about to be filled with renovating our first family home, so we wanted to have quality time with our girls before all of this starts. For me it became more than just quality time. It gave me the experience of being in the moment again, and seeing the positive consequences to my interactions and relationships with my family!

From Friday evening, when we got in the car, to Sunday when we arrived home, I felt very present with my girls and my husband. It was a “yes” weekend, and we hope that we gave the girls a special time for them to remember. We stayed at a family friendly hotel, where we enjoyed playing in the pool together, eating whatever we wanted for breakfast and enjoyed using the playroom that was attached to the restaurant! The only thoughts that I had in these two days, were of my family and this time together.

On Saturday, we spent our day at Liseberg (an amusement park) and they got to experience the rides they wanted to, and buy what they wanted. This was an extra special gift from Bestemor and Bestefar and their Tante, who had each given them some extra spending money! Seeing them so happy is one of life’s simple pleasures. They reminded me of the importance of being present in everything we do, and how the magic of each moment is what makes life so special.

I am grateful that we got to have this time together, not only because life is about to get terribly busy, but because I got reminded of the power of presence! I got to get out of my head, and enjoy “just being”!  Our experiences and interactions are much more fulfilling when we are present, and therefore, so is our life.

Hugs,

 

Karen

 

 

 

 

 

Læring av konsekvenser!

Vi er ganske strenge med jentene våre angående skjerm-tid. Det er lov å se litt av og til etter barnehagen, og litt før leggetid, men det blir ikke så mye. Men de siste dagene har de vært ganske dårlige til å høre på oss. De roper istedenfor å bruke ordene sine. Som en reaksjon på dette tok vi borte skjerm-tiden deres i noen dager.

dreamstime_xl_58638943

Den første dagen var det litt vanskelig for jentene, for de hadde veldig lyst til å se på iPaden og Mother Goose Club da de kom hjem fra barnehagen, men det fikk de ikke lov til! De var litt lei seg, men det gikk over, og på kvelden satt vi alle sammen i sofaen og leste bøker. Det er vanlig at vi leser bøker for jentene hver kveld, men nå var det litt annerledes, og det var litt mer rolig.

Vi har sagt til jentene mange ganger at de må bruke ordene sine istedenfor å skrike og gråte, men de hører ikke på oss. Derfor måtte vi bruke en annen måte for å hjelpe dem å lære at når de ikke hører, så får det konsekvenser. Nå begynner de å forstå, og oppførselen deres har blitt bedre. I tillegg har tiden uten skjerm vært hyggelig og vi har alle lekte mer sammen!

For meg var det vanskelig å ta vekk noe som de er glad i, men samtidig måtte jeg prøve å være litt strengere. Nå begynner de å bli eldre og de forstår mer. De forstår at alt får konsekvenser, gode eller dårlige. Så når tiden kommer for å introdusere skjerm igjen, tenker vi å fortsette med å sette grenser. Da får vi mer hyggelig tid sammen, og det er bare bra for alle!

Klem,

 

Karen

https://www.dreamstime.com/stock-illustration-tantrum-background-concept-wordcloud-illustration-image58638943#res13032059

Featured image: https://www.dreamstime.com/stock-photo-angry-girl-megaphone-yelling-her-confused-brother-isolated-white-image97590502#res13032059

Endelig har jeg blitt voksen!

Vi har flere milepæler i livet vårt som vi begynner å dokumentere fra barndommen av. Det begynner med det første smilet, når vi krabber, går og snakker. Så vokser vi litt mer, og ferier første dag i barnehage, skolestart og første dag på universitetet. Vi vokser fra baby til tenåring og endelig blir vi voksne. Noen store milepæler for å bli en voksen er å kjøre bil, kjøpe alkohol, gifte oss, reise alene, og kjøpe hus.

dreamstime_m_25106427

Jeg flyttet fra hjemmet mitt da jeg var 17 år for å bo på universitet i Melbourne. Da jeg var 20 år gammel, reiste jeg alene for første gang. Jeg tok fly fra Australia til USA med søsteren min. Hun reiste videre til Canada, mens jeg tok fly til Denver, Colorado for å bo med ei venninne. Da kjørte vi fra Colorado til San Fransisco i to uker. Så jeg har gjort mye som vi gjør når blir vi voksen. Men en ting jeg ikke har gjort før inntil nylig var å kjøpe mitt eget hus!

Endelig har jeg blitt voksen! For noen uker siden la vi inn bud på et gammelt hus som trenger mye jobb, og nå eier vi dette huset! Vi er veldig spent og gleder oss over at vi nå eier vårt eget hus. Men samtidig er vi både redd og bekymret for alt vi trenger å gjøre før vi faktisk kan bo der! Så nå har vi et stort prosjekt som krever mye tid og jobb, men uansett: Vi vårt eget hus!

Stay tuned 😉

Klem,

 

Karen

https://www.dreamstime.com/royalty-free-stock-photography-stages-growing-up-female-image25106427#res13032059

En liten smak av Australia.

Da jeg var ei lita jente lagde mora mi sausagerolls! Det er veldig australsk å spise sausagerolls til fest, selskap eller bare som en snack. Sausagerolls smaker beste rett fra ovnen med litt tomatsaus. Jeg har begynt å lage dette for jentene mine, og de synes det er veldig godt de også.

En liten smak av Australia i Norge – som du må prøve! Og det er ganske lett å lage.

Først trenger du paideig. Denne kan du lage selv, eller du kan kjøpe den i butikken. Uansett hva du gjør, den er best når den er firkantet, ikke rund. For inni deigen skal du legge kjøttdeigen. I Australia har vi pølsedeig som du kan kjøpe fra slakteren. Det fant jeg ikke her, så jeg bruker kjøttdeig av svin.

Ta en bolle og bland kjøttdeig, litt revne gulrøtter, et eller to egg, litt tomatsaus, og litt salt og pepper. Når dette er klart legger du deig blandinga i linjer på paideigen. Kutt paideien slik at den er bred nok til å bli rullet rundt kjøttdeien

Bruk en pensel og ta på litt melk på kantene av deigen slik at den fester seg til seg selv når du har rullet den rundt deigen. Lag hull med en gaffel, og skjær opp i små biter med en kniv.

Sett deigen i ovnen på 200 grader, i cirka 20 minutter, til den er brun og sprø utenpå. Da er den ferdig og perfekt å spise med litt tomatsaus! Jeg håper dere liker dette like godt som jeg og jentene mine.

Klem,

Karen

Vi spiser hele tiden!

Vi er velsignet med to fine, snille og friske jenter, men de våkner veldig tidlig om morgenen! Det er ikke ofte at vi sover lenger enn til kl 07, så dagene våre begynner tidlig, og derfor spiser vi også frokost veldig tidlig. Så når klokken er 10 om formiddagen, er vi ofte sultene igjen og klare for mere mat. Mens “vanlige” folk akkurat har spist frokost. På grunn av dette kan det bli litt utfordrende å planlegge dagene når vi er sammen med andre. Det kan være mye venting på hverandre 😉

fullsizeoutput_2a3b
Not often that they sleep-in!

Som andre norske familier, spiser vi middag mellom kl 1630 og 1700, men det er ofte vanskelig å forstå for folk fra andre land. Familien min syntes at vi var veldig rare fordi vi spiste middag så tidlig, for det skjer ikke i Australia. Vanligvis spiser de middag mellom kl18 og 19, men for oss er det ofte kveldsmattid for jentene 😉 Derfor syntes de at vi “alltid spiste”!

Jeg innrømmer at da jeg først kom til Norge var jeg overrasket over at dere spiste middag så tidlig, men nå “it makes sense” for meg. Og ja, som jeg har sagt, jeg har blitt mer norsk!

Så ja, kanskje vi alltid spiser, men vi beveger oss, og vi spiser ganske sunn mat! Og når dagene begynner sååå tidlig, må vi også begynne å spise tidlig.

Klem,

 

 

Karen

Husregler!

Som jeg skrev forrige gang, har jeg familien min på besøk fra Australia. Det er kjempekoselig å være sammen med dem. Denne uken er min yngste neise, som er sju år gammel, her med foreldrene mine. For det mest leker alle jentene bra sammen, men selvfølgelig har vi hatt noen misforståelser. En er om husregler og hva er lov hos oss, og hva niesen min kan gjøre hjemme hos seg.

Det var ikke lenge før vi opplevde at vi har forskjellige regler. For eksempel, det er lov å løpe inne hos oss, hoppe på sofaen, og gå ute uten sko! Vi forstår at det er ikke lov å gjøre disse alle andre steder, men her hjemme, har jentene våre den friheten. Vi bestemte oss for å kjøpe barnevennlige møbler mens de er små, så at de kan klatre og leke på de! 😉 Imidlertid, er det ikke lov å være i et rom med døra lokket, men det kan hun. Derfor har vi hatt noen misforståelser, og til og med noen tårer.

fullsizeoutput_2a26
Dancing girls

Dette viser hvor forskjellig barneoppdragelse kan være selv innenfor samme familie.. Søsteren min og jeg ble oppdratt i samme hus, men vi har forskjellige regler, og forskjellige måter å oppdra barna våre. Det viktige er å respektere de andres regler, selv om det er ikke vår måte.

Hva er lov i ditt hus?

Klem,

 

Karen

 

 

Better than expected!

Sometimes we worry about what is to come. We have fears and reservations which can be based on past experiences, or total unknowns. We build stories, expectations and images in our heads that can be both good and bad. Yesterday I had done this. I had created a worry about how the “first meeting” between my daughters and my parents would go, and this worry was based on previous experiences.

It had been 2.5 years since my girls last “physically” saw their other grandparents, my parents. Yes, we saw them each Sunday via a computer screen, thanks to Skype, but hugging and kissing a screen before you go and run off to play with toys is not really quality contact, and interactions are very different.

Our last physical encounter was when G was just under 3 and O was not yet 1.  It was back in Australia, and they both took quite a bit of time to “warm up” to Nappy and Poppy, and did not have a lot of alone time with them. So, I had been quite anxious about how the girls would respond to seeing Nanny and Poppy in person again after so long.

Photo (62)
The whole family back in Australia – January 2015. Photo: Fleur Ferguson
My heart melted! I walked in the door with them, and were greeted by two little girls dressed in their finest dresses, eagerly awaiting our arrival.  G went straight up to them and gave them both long, strong embraces and welcomed them in openly.  O was a little reserved initially, but it wasn´t long before she was asking Nanny to do things for her, instead of Mummy!  They used their English words and interacted with them like there had never been any distance before.  I was such a proud mummy.

My oldest daughter taught me today that I can never know, or control how others respond or react to things, and that past experiences do not mean that future ones will be the same.

Now I am looking forward to the next 4 weeks with my family here in Norway!

Hugs,

 

Karen

P.S. No photos today as I missed capturing the moments, I was too busy being in them!

Family Photo: http://www.fleurfergusonphotography.com

 

 

 

 

Leading by example

På morgenen i går lekte jentene mine og jeg ute i hagen. Da det var på tide å gå inn igjen gikk de ned i kjelleren for å hente treningsutstyr. Jeg var på kjøkkenet da dette skjedde, og visste ikke hva planen deres var før de kom opp igjen og spurte om de kunne gå ut for å trene?

Jeg hadde endel ting å forberede til en piknik på ettermiddagen, og hadde svært knapp tid til å være ute med dem. Det hadde vært veldig enkelt å si nei og heller brukt tiden til å forberede ettermiddagen, men det ville jeg ikke. Jeg ble overrasket og glad for at de hadde lyst å trene, og vil selvfølgelig at trening skal være lystbetont og en positiv opplevelse for dem. Så da gikk vi ut igjen.

De var ikke lenge de trente, men det var veldig søtt å se G vise O øvelsene som hun hadde gjort med meg en gang før. Vi vil at trening skal være en vanlig del av hverdagslivet for jentene, for det er utrolig verdifullt i oppveksten. Dermed var det flott at det skjedde på barnas egne premisser.

Det er mye barna arver fra foreldrene, og vaner er en av disse tingene. Selv om de nok også kommer til å ”arve” noen av våre dårlige vaner, håper jeg av vi klarer å skape holdningen at trening er en normal del av hverdagen.

Klem,

 

Karen

 

Ha det bra bleier!

Etter nesten fem og et halvt år, kan vi endelig si “ha det bra til bleiene!” Dette er jeg veldig takknemlig for, men det betyr også at jentene mine vokser, og ikke er så små lenger.

Den babytiden er så søt og koselig. De så på meg med store øyne, begynte å prate og le, og jeg var hele verden deres. Men, det var ansvaret mitt å skifte bleiene og tørke rumpene … og det er ikke så koselig. 😉

Den tiden når barna blir ferdig med bleiene, er en lettelsene, men den kan også være litt stressende og slitsom for alle. Vi hadde det ganske lett da begge jentene bestemte seg for å tisse på do, men å bæsje tok litt mer tid og øving. Heldigvis hadde vi fantastiske råd og hjelp fra barnehageansatte og dette setter jeg stor pris på!

I forrige uke, gav jeg de siste bleiene til en venninne og jeg tok vekk stellebordet til jentene! I tillegg, nå lukter gangen vår friskere, fordi vi har ingen lilla pose med bæsj som ligger der og venter på å bli kastet i søppelen! Det føles så fantastisk å være ferdig med bleieskift!

Så dette kapittelet for Granlundfamilien er over – hurra! Ha det bra bleier, og hello store jentene!

Klem,

Karen