Familietid på kafe.

I dag har hele familien vært på kafé og kost oss.  Dette er noe vi liker å gjøre sammen, som en familie. Jeg begynte å ha en stor glede av å gå på kafe da bodde jeg i New Zealand for noen år siden. Kaféene ble et sted hvor jeg leste notater fra skolen, slappet av med en bok eller koste meg med venner. Da jeg flyttet tilbake til Melbourne, fortsatte jeg å finne unike og hyggelige kafeer, sammen med mannen min. Fordi våre kaféturer ble en viktig del av vår livsstil da vi var sammen bare oss to, er dette nå noe som ønsker å dele, sammen som en familie på fire.  Jentene våre trives også veldig godt med kafé-livet.

Etter vi flyttet til Norge, og ble en familie på tre, fant vi den koseligste kaféen i byen; Cafe Cicignon. Da startet vi en egen tradisjon hvor vi dro dit hver lørdagsmorgen for å få vår egen spesielle familietid. Dessverre sluttet vår favoritt-kafé å ha åpent på lørdagsmorgener, men det er fortsatt en av våre favoritter og vi stikker innom noen ganger på hverdager også.  Heldigvis finnes det flere andre kafeer hvor vi kan få lørdagskosen vår.

I dag var vi hos Kaffedilla i Sarpsborg. Vi liker oss godt der, fordi de serverer gode kaffe, og veldig god mat. I tillegg er stemningen rolig og avslappende, og jentene gleder seg alltid å se på brannbilene som står på andre siden av veien 😉

Vi tar alltid med oss papir og tegnebøker, blyanter og noen spill, slik at vi kan kose oss med dette sammen.  Vi snakker og leker og har det fint som familie. I dag spilte vi Bingo sammen mens vi spiste, og jentene smakte på litt kaffe :0

Å gå på kafe er ikke bare for å kose oss sammen, men det er også for å inkludere jentene i en ting som vi liker å gjøre som voksne. Det er viktig å holde på noen av de tingene som var en del av livsstilen før vi ble foreldre, og samtidig vise dem at vi ikke har “gitt opp” livet vårt bare fordi ble vi foreldrene.

Jeg gleder meg å kose meg på kafeen igjen neste uke, sammen med jentene mine og mannen min!

Klem,

 

Karen

 

 

 

Treningsglede for liten og stor!

I dag har jentene våre deltatt i egen løpekonkurransen for første gang! Det var veldig moro å se dem glede seg til å gjøre som mamma og pappa gjør. Og, i tillegg fikk de sin egen medalje, og det var kjempestas!

Når barna ser at trening er en del av hverdagslivet og at det er ganske morsomt, så er det lett å motivere dem til å bevege seg litt. Barna lærer masse av foreldrene sine. De utvikler gode og ikke så gode karaktertrekk og vaner fra foreldrene sine. Derfor er det kjempebra når de ser at trening og aktivitet er vanlig, og at vi tar oss tid til det. Akkurat som vi tar oss tid til husarbeid og jobb.

Det er sant at vi trener mest på kvelden når jentene har lagt seg, men de vet at mamma og pappa setter av tid for å gjøre det. De opplever på helgene også, at mamma og pappa har rutiner som betyr at de må ut (eller gå ned til kjelleren) for å trene. De forstår også at vi trener for å holde oss friske, og i tillegg for å delta i konkurranser. Vi håper at vi hjelper dem med å få et godt forhold til aktivitet og bevegelighet.

Allerede leker den minste jenta vår når hun løper rundt huset og vi må “heie” på henne! Noen dager er hun mamma og noen dager heter hun Christine (treningspartneren min). Og når de er ute på syklene sine, så må vi “heie“ på begge to!

IMG_5684
Oldest enjoying going on bike rides with Mummy!

Så i dag var det kjempegøy å stå på “the side lines“ og rope hurra for dem, og å se smilene i ansiktene deres da de var ferdig og hadde på medaljene sine. Ja, i dag var jeg en kjempestolt mor! Jeg håper at de fleste foreldre lager eksempler for å vise barna sine at aktivitet er en vanlig del av hverdagslivet! Gjør du det?

Klem,

 

Karen

 

 

 

Jeg var mer enn en mor!

I går kom jeg hjem fra fem dager borte fra familien min. Jeg har vært på Kyrpos på kurs og det har vært koselig. Jeg var litt usikker på hvordan det skulle gå, fordi jeg kjente bare en nordmann som var der. Heldigvis var han snill og ville rette på det, så han introduserte meg for noen andre norske kiropraktorer! And so the fun began.

For det meste på dagene var jeg inne for å høre alle de dyktig menneskene som snakket om forskjellige fag, for temaet på kurset var Life is Movement.  Imidlertid tok jeg en liten pause på fredag for å ligge i sola med ei bok, og svømme litt i badebassenget! Det var kjempedeilig.

På kurset var det kiropraktorer fra hele verden, så på torsdagskveld hadde vi Kypros natt på en restaurant i den gamle delen av Limassol med god mat, kulturelt danseshow og litt dansing for oss også. Det følte så godt å være på dansegulvet igjen, og ikke bare danse rundt i stua med to små jenter til Marcus og Martinus! Jeg elsker å danse, men etter at jeg ble mor, er det mest pysjdansing til samme sang om og om igjen 😉

Det føltes godt å være en kvinne, ikke bare en mor. Don´t get me wrong, jeg elsker å være mor, men på denne turen innså jeg at jeg er mer en bare en mor, og at de hjemme hadde det kjempefint uten meg. Det var godt å spise ute, drikke litt (ok kanskje mye) vin, danse, snakke om ting som ikke bare handlet om barn, og ha en liten frihet til å være Karen Granlund (Gregory).

Jeg er ikke sikker på når jeg skal være borte fra familien min igjen, men nå er jeg mer klar inni meg til å gjøre det. Ja, kanskje huset ikke vil være så rent og pent når jeg kommer hjem, men de har hatt en kjempegøy tid uten meg. Imidlertid, Grace har sagt at jeg kan ikke reise alene igjen 😉

Klem,

 

Karen

Bilder #3 og #4 fra:  #ecuconventions fotograf: Øistein H. Haagensen

Hello from Cyprus!

Today I am writing from sunny Cyprus.  I am here attending the EuropeanChiropractic Unions Annual Conference.  And I am alone… I am here child free and without my husband!  In actual fact, I am here without really knowing anyone.  It is at times a little daunting and lonely, and at others, quite liberating.

The journey alone is always fine, I have taken many planes around the world on my own, but it is arriving, and being at the destination alone that poses a few inner challenges, and brings up some insecurities.  I am now, so used to having two little ones being dependent on me, that it is not often that I get to really focus on me and what I am feeling.  It is also an odd feeling to only have MY belongings in my handbag, or to have the whole bed all to myself!

Last night was the first night here, and it wasn´t spent dining out and having wine at the bar. Nope sorry, it was spent eating room service on my balcony, getting the PJ´s on early and starting a new novel that I had purchased earlier in the day!  And then I got to sleep alone all night in a big bed.  I did wake feeling a refreshed, and a little guilty though – because I knew that back at home, my other half had not been so fortunate.  Instead, he had been smothered with love from our two little girls, and ended up roasting from their heat all night.

I have three more nights here before making the journey back to the family that I love!  I know that in this time I am going to experience a roller coaster of emotions. They will range from bliss and happiness for my independence, to guilt and longing for the people I love most in the world.  But as my husband tells me, it is good for everyone that I get to have these days away.  He and the girls are fine without me, their hair might be a little messy each day, and the washing might not get done on my schedule, but they are surrounded by the only other person that loves them as much as I do.  So, I will take these next few days to feel deep within, enjoy this time of solitude and learning and do my best at being with peace of being alone!

Hugs,

 

Karen

Oh, and I will get a little training done while I am here too 😉

IMG_5808

 

Special days with my girls

Som alle andre foreldre, synes jeg det å bli mor er det beste som har skjedd meg. Det betyr ikke nødvendigvis at det er alltid er så lett. Nei, noen dager kan det bli både slitsomt og stressende. Allikevel prøver jeg å gjøre mitt aller beste for døtrene mine.

Jeg er så heldig å kunne ha en hel ettermiddag hver uke alene med hver av jentene! Jeg henter en av døtrene mine fra barnehagen, og bestemor eller bestefar henter den andre. Det betyr at hver mandag, etter barnehagen, har vi mamma og G tid, og hver torsdag har vi mamma og O tid. Dette betyr at jeg får litt “one-on-one” tid med begge jentene, hver for seg.

Dette er positivt for alle, og på denne dagen prøver jeg å ha en “ja” dag. Det betyr at for det meste, så gjør vi det de har lyst å gjøre. Noen dager kan det være å gå på lekeplassen eller ta en kaffe, og andre dager kan det være å bli hjemme, og pusle ferdig puslespillet eller perle med alle forskjellige perlesettene. Disse dagene er dager som gir meg kvalitetstid sammen med hver av jentene mine. Som regel, legger jeg bort telefonen min, slik at de kan se at nå har jeg fokus kun på dem.

Den andre fordelen med disse dagene er å bli kjent med hver av døtrene mine, og hver av deres personligheter. De kommer begge to fra samme foreldre, men de er to vidt forskjellige personligheter, og det er viktig å se hver enkelt av dem.

Jeg vet godt at jeg er heldig som har mulighet til å ha denne tiden sammen med jentene mine, og at det ikke er alle som har det.. Jeg vil i alle fall anbefale at dersom du har mulighet til det, så prioriter egen “one-on-one” tid med et barn, for det er en ekstra spesiell tid for begge parter. Det er ikke sikkert jeg kommer til å ha denne muligheten for alltid, men jeg vil i alle fall fortsette med det så lange jeg kan!

Klem,

Karen

 

Fersk brød er best

Det er ikke ofte vi kjøper brød i butikken, og når vi en sjelden gang må, er det aldri så godt som hjemmelaget. I de siste syv-åtte årene har vi bakt vårt eget brød nesten hver eneste uke. Vi har fått denne oppskriften fra en veldig god venn, og selv om vi av og til bruker en annen oppskrift, vender vi alltid tilbake til denne, fordi den er så enkel og velsmakende.

Oppskriften lager to brød.

Bland 1 pose gjær i 1 liter vann (37 grader) i en bolle.

I en annen bolle, ha i 7-9 dl forskjellige typer mel, frø, nøtter. For eksempel rugmel, speltmel, linfrø, solsikkefrø, chiafrø og valnøtter. Her kan man bruke det man selv liker best.

Tilsett vannet i mel/frø blandingen, og rør om. Når dette er blandet godt sammen, fordel blandingen på to boller.

Tilsett siktet hvetemel til det blir passe fast deig, som løsner fra kantene av bollene.

Sett deigen på et varmt sted og la det stå omtrent en time for å heve.

Ta deigene ut av bollene, og kna i litt hvetemel.

Bruk litt smør eller olje i brødformene, og fordel deigen jevnt i de to brødformene.

Forvarm ovnen til 250 grader.

La deigen sitte i brødformene mens ovnen varmer.

IMG_5594

Stek brødene først på 250 grader i 10 minutter, og deretter sett ovnen ned til 200 grader, og fortsett stekingen i 25-30 minutter.

Brødene er klare når en kniv eller stekepinnen stikkes i brødet, og kommer ut ren.

Jeg synes varmt, ferskt brød er best med litt smeltet smør og honning.

Enjoy!

Karen

 

Er du redd å bli eldre?

Vi blir eldre, og foreldrene våre blir eldre også… og dette kan være skummelt.

Tiden går fort, og ofte tenker jeg at jeg er fortsett 25 år gammel. Men det er jeg ikke;  jeg nærmer meg 40, og er ingen ”spring chicken” lenger. Dette betyr også at foreldrene mine  nærmer seg 70 år, og det kan være litt skummelt.

Jeg tenker egentlig ikke så ofte på dette, men når foreldrene begynner å bli syke, setter plutselig realiteten inn.

Faren min ble syk for ikke så lenge siden, og legene fant de ikke hvorfor. Etter mange forskjellige undersøkelser, trodde de at han hadde blodforgiftning fra en tenn  og de begynte med antibiotika. Men etter at han hadde ligget på sykehuset en stund, uten å bli helt frisk måtte de flytte han til Melbourne for flere undersøkelser.

Endelig er han hjemme igjen! Han lå på sykehuset i tre og en halv uke og fremdeles har han ikke fått en full diagnose. Heldigvis, så er han på bedringens vei.

img_4976
My Dad received the Australian Citizen of the Year 2017 Award for Murchison District!

Det er vanskelig å ha foreldrene som blir syke. Det er enda verre når de bor to dagers reise borte og du kan ikke sitte ved siden av dem mens de ligger i sykesengen. Min virkelighet er at det tar tid (og mye penger) for meg å reise hjem. Og da kommer selvsagt alle tankene …Hva om..?

For meg, føles det aller verst å ikke kunne få tid til å si ”ha det” og ”I love you”. Det er skummelt, og jeg er redd for at det skal skje, men det er i aller høyeste grad en realitet jeg må forholde meg til.

Så nå glemmer jeg aldri å fortelle familien min at ”I love them”!

Klem,

Karen

Kan babyen puste? Har du en baby inni der?

Hvis du er en omsorgsperson som bruker bæresjal for dine barn, så kan dette være noen av spørsmålene du blir stilt.  Jeg ble ofte spurt denne typen spørsmål da jeg bar babyene mine. I tillegg var folk bekymret for at jentene mine ble bortskjemte fordi de ble båret for mye. Men det å bære barna våre var det beste for dem på mange måter.

G var en baby som hadde behov for å bli båret hele tiden. Fra den dagen hun ble født, brukte vi et bæresjal med henne. Vi fortsatte å bære henne til hun var over to år! Det var ikke bare jeg som brukte bæresjal; det var både faren hennes, og til og med bestefaren hennes! Hun likte å være så nærme oss som mulig. I tillegg likte hun ikke å ligge i vogna, så hver dag bar vi henne på magen, og etter hvert på ryggen vår.

I februar var jeg på et mor -og barn yogakurs (yogimommy.no) for å snakke om bæresjal og «babywearing / carrying». Jeg var både spent og stolt over å være med på dette, for dette er noe jeg er godt kjent med, og har opplevd selv! I tillegg laget Marit (yoga læreren) og jeg en instruksjonsvideo om hvordan man knyter et bæresjal.

Fordelene med å bruke bæresjal er mange:

  • Noen babyer gråter mindre når de blir båret
  • Det knyttes et sterkere bånd mellom foreldrene og babyen
  • Babyer liker stadig berøring
  • Foreldrene får hendene fri, og kan gjøre mye mens barna ligger i sjalet og får litt ekstra kos
  • Foreldrenes bevegelse skaper input til barnets balanseorgan. Dette er positivt for barnets utvikling

For det meste, liker babyer å være på magen eller ryggen til foreldrene sine, men ikke alle. O var ikke så fornøyd med det, da hun var baby. Hun var veldig glad i å ha litt ekstra med plass rundt henne, og hun sov veldig godt i barnevogna på dagtid.

Når man skal velge bæresjal, er det viktig å finne et bæresjal eller en baby-carrier som passer til både babyen og foreldre. I begynnelsen brukte vi et strekk-bæresjal, og da jentene våre ble tyngre, brukte vi et Ellevill bæresjal, som er laget av vevd stoff.

Under har jeg listet opp noen råd fra www.babywearinginternational.com som du kan følge hvis du velger å bruke et bæresjal. Og selvfølgelig kan du også se på videoen vår.

For meg og mannen min, var det å bære barna våre i bæresjal veldig koselig, og jeg ville helt klart gjort det igjen!

Klem,

Karen

Marit Andersen-Lopez = yogimommy.no

Spenst Brygga, Dampskipsbrygga 12-14, 1607 , Fredrikstad, Norway

 

 

 

Hunziker. U.A., Barr. R.G., Increased carrying reduces infant crying: A randomized controlled trial, Pediatrics (1986); 77(5)

Babywearing Rules & Advice

  1. Make sure your baby can breathe.Baby carriers allow parents to be hands-free to do other things … but you must always remain active in caring for your child. No baby carrier can ensure that your baby always has an open airway; that’s your job.
  2. Never allow a baby to be carried, held, or placed in such a way that his chin is curled against his chest. This rule applies to babies being held in arms, in baby carriers, in infant car seats, or in any other kind of seat or situation. This position can restrict the baby’s ability to breathe. Newborns lack the muscle control to open their airways. They need good back support in carriers so that they don’t slump into the chin-to-chest position.
  3. Never allow a baby’s head and face to be covered with fabric.Covering a baby’s head and face can cause her to “rebreathe” the same air, which is a dangerous situation. Also, covering her head and face keeps you from being able to check on her. Always make sure your baby has plenty of airflow. Check on her frequently.
  4. Never jog, run, jump on a trampoline, or do any other activity that subjects your baby to similar shaking or bouncing motion. “This motion can do damage to the baby’s neck, spine and/or brain,” explains the American Chiropractic Association.
  5. Never use a baby carrier when riding in a car. Soft baby carriers provide none of the protection that car seats provide.
  6. Use only carriers that are appropriate for your baby’s age and weight. For example, frame backpacks can be useful for hiking with older babies and toddlers but aren’t appropriate for babies who can’t sit unassisted for extended periods. Front packs usually have a weight range of 8 to 20 pounds; smaller babies may slip out of the carrier, and larger babies will almost certainly cause back discomfort for the person using the carrier

A Few Guidelines for Everyday Safety

  1. Inspect your carrier regularly to ensure it is sound. Check the fabric, seams, and any buckles or other fasteners. Do this every time you use it to avoid complacency. Don’t use a carrier unless it is structurally sound.
  2. When using carriers out and about, check that your baby is secure by using reflective surfaces – such as car or store windows – as mirrors, by double checking the baby’s position with your hands, or by enlisting the help of another set of eyes.
  3. If you shouldn’t do it while pregnant because of an enhanced risk of falls, you shouldn’t do it while carrying a baby. For example, your risk of falling increases when you climb a ladder, ride a horse, ride a bicycle, or go skating. Your risk of falling also increases on slippery surfaces like the ones you encounter when you go bowling, sailing, or spelunking. When a baby is in his mother’s womb, he has built-in protection, but a baby in arms or in a carrier does not have that protection.
  4. If you should wear protective gear while doing an activity, you shouldn’t do it while carrying a baby. Baby carriers do not provide hearing protection, eye protection, protection from projectiles such as rocks flung from a lawn mower, protection from fumes or dust such as occur during lawn mowing and some household cleaning tasks, or protection from falls.
  5. Protect your baby from the elements. Little limbs and heads may need sun protection. Don’t dress your baby too warmly in the summer, and don’t use a baby carrier under circumstances that could cause the baby to suffer heat stress. Don’t let your baby get too cold in the winter. (There are some excellent coats and ponchos designed especially for use with baby carriers, and you can also improvise or make your own.)
  6. Be aware of what your baby can reach. In particular, be aware that a baby on your back can reach things you can’t see.
  7. Don’t put loose items in the carrier with your baby that can be choking hazards, that can poke your baby, or that can cover your baby’s face.
  8. Other Things to Consider: Carrying a baby in arms or in a carrier is a task for a responsible adult who can assess risk in a mature way. Here are some things to consider about specific activities.

Cooking. Carrying a baby while cooking subjects the baby to an enhanced risk of burns. A baby in arms or in a carrier is at stovetop height, and burns can occur. Reaching into a hot oven while carrying a baby similarly puts the baby at risk for burns.

Boating. While it might seem more secure to use a baby carrier to board a small boat than to carry a baby in arms, the safer practice is to have the baby wear a personal flotation device. Personal flotation devices are generally not compatible with baby carriers. Moreover, if you fell into the water, having your baby securely held to your body by a baby carrier would be a grave danger.

Safety Guidelines for Learning New Carries

Most people easily learn front or hip carries, but when learning these carries you should still support your baby with your arm until you are confident that your baby is securely held in the carrier. Back carries are more challenging, but the reward is tremendous liberation and, for heavier babies and toddlers, greater comfort for the person carrying the child. These guidelines apply to all carries but are particularly important when learning back carries:

  1. Practice with a doll or teddy first. Understanding the instructions with your mind is just the first step; your body needs to understand them as well. Doing a few “dry runs” will help you build the muscle memory for doing a particular carry.
  2. It is best to try a new carry with your baby when you are both well rested and generally content.
  3. Use a spotter … but only another adult who accepts the responsibility of keeping your baby from falling. The spotter must be able to catch the baby at any instant if he or she should start to fall.
  4. Use a mirror.
  5. Start low.Most carries can be accomplished while sitting on the floor. As you build muscle memory and confidence, you can move up, next lifting your baby onto your body from a bed or chair.

 

Letting go of expectations leads to more fun

This year we were back on the mountain with some good friends.  It had been two years since we were there with the same family and had a magical time.  Things are certainly easier being away with another family who have children exactly the same age as our own.  They are all at an age where they can play well together, and we, the parents, can sit back and relax a little!

IMG_5489

Our Easter mountain holiday two years ago was a great experience, the weather was amazing, we were out on the toboggans and skis when we wanted to, we relaxed in the sun while the babies slept, we remembered all the good things.  This of course sets high standards and expectations for what is to come!

The kids were super excited to be in a new house, living with another family, and being at the snow, just like we were.  So, with all that excited energy, we all assumed and expected that they would be as keen to learn to ski, go downhill on the toboggan and play in the snow just as much as we did.  We got them out, dressed them in all their layers and put them on their skis.  However, they were not always so happy with our plans as we wanted them to be.  This lead to tears, frustration and disappointment.  That was until we decided to let go of our expectations and follow their leads.

Once we, the parents, made this change our holiday experience blossomed.  We became more relaxed, and everyone had a much better time.  We all got to do what we wanted to do.  This meant that at times there were some outside, while others were inside.  It also opened up to more possibilities for us, the parents, to have the opportunity to do what we wanted to do.

Through letting go of our own expectations of how the holiday `should´ have been, and what we thought was fun for the kids, we ended up having a more relaxing time and got to create a positive memory for them.  Yes, we may not have got to do all the things that we had planned for the weekend, but we learnt to change our expectations and be more flexible.  Hopefully they will be excited to go away again next time!

Hugs,

Karen

Hvorfor har jeg, som kiropraktor, vært på en amme-konferanse i to dager?

 

Ja, det er et godt spørsmål. Jeg er ikke sykepleier, jordmor eller barnelege. Jeg er derimot en kiropraktor som har tilleggsutdanning, erfaring og en stor interesse for behandling av babyer og spedbarn! Det er viktig å lære fra alle slags perspektiv. Så derfor har jeg sittet i to dager og hørt på flere flotte foredragsholdere snakke om fordeler og utfordringer i forbindelse med amming.

I tillegg har jeg min egen historie om amme-utfordringer. Begge jentene mine ble født med stramme/korte tungebånd. Dette ble ikke oppdaget med min førstefødte før hun var tre måneder gammel. Selv om jeg ammet hver eller annenhver time de tre første månedene, var hun aldri fornøyd.  Hun var alltid sulten, men jeg visste ikke hvorfor! Det var min kiropraktor-mentor som fant ut av det til slutt, heldigvis. Etter at jeg fødte barn nummer to, sjekket jeg tungen hennes og vi fikk rettet på det med en gang. Derfor har jeg veldig lyst til å hjelpe mødre finne en løsning for amme-problemer, slik at de kan amme så lenge og så smertefritt som mulig.

I løpet av de to dagene konferansen pågikk, gjennomgikk vi mange spennende temaer:

  • Hvordan WHO beskytter, forfremmer, og støtter amming
  • Hvorfor morsmelk?
  • Miljøtoksiner: dårlig nyheter for diende babyer?
  • Amming i nordiske land: utfordringer og status
  • Anbefalinger for spedbarn i Norge, 2016
  • Babyvennlig samfunn
  • Hvordan forhindre lav vekst i diende spedbarn
  • Amming rett med en gang – den magiske timen
  • Mikrobiom i morsmelk
  • Amme/die strategi for babyer med stramt tungebånd

Etter konferansen sitter jeg igjen med en større forståelse rundt amming, og måter å hjelpe foreldrene på. Det kan være mange forskjellige grunner til hvorfor mødre og babyer har utfordringer med amming, og nå er jeg enda bedre rustet for å hjelpe kommende pasienter med disse utfordringene.
Jeg gleder meg å være tilbake på jobb, nå som jeg har lærte meg enda litt mer! Velkommen til meg på klinikken vår!

Klem,

 

Karen