Better than expected!

Sometimes we worry about what is to come. We have fears and reservations which can be based on past experiences, or total unknowns. We build stories, expectations and images in our heads that can be both good and bad. Yesterday I had done this. I had created a worry about how the “first meeting” between my daughters and my parents would go, and this worry was based on previous experiences.

It had been 2.5 years since my girls last “physically” saw their other grandparents, my parents. Yes, we saw them each Sunday via a computer screen, thanks to Skype, but hugging and kissing a screen before you go and run off to play with toys is not really quality contact, and interactions are very different.

Our last physical encounter was when G was just under 3 and O was not yet 1.  It was back in Australia, and they both took quite a bit of time to “warm up” to Nappy and Poppy, and did not have a lot of alone time with them. So, I had been quite anxious about how the girls would respond to seeing Nanny and Poppy in person again after so long.

Photo (62)
The whole family back in Australia – January 2015. Photo: Fleur Ferguson
My heart melted! I walked in the door with them, and were greeted by two little girls dressed in their finest dresses, eagerly awaiting our arrival.  G went straight up to them and gave them both long, strong embraces and welcomed them in openly.  O was a little reserved initially, but it wasn´t long before she was asking Nanny to do things for her, instead of Mummy!  They used their English words and interacted with them like there had never been any distance before.  I was such a proud mummy.

My oldest daughter taught me today that I can never know, or control how others respond or react to things, and that past experiences do not mean that future ones will be the same.

Now I am looking forward to the next 4 weeks with my family here in Norway!

Hugs,

 

Karen

P.S. No photos today as I missed capturing the moments, I was too busy being in them!

Family Photo: http://www.fleurfergusonphotography.com

 

 

 

 

Best friends forever!

Det er ikke så ofte jeg har tid til å lese skjønnlitteratur, men mens jeg var på Kypros kjøpte jeg en bok, som jeg skulle slappe av meg mens jeg lå i sola. Det var ikke så veldig stort utvalg der, men jeg fant til slutt en bok som handlet om vennskap over tid.
Boken stilte blant annet spørsmålet om vennskap kan klare å overleve dersom man ikke har ofte og regelmessig kontakt? Denne boken var helt perfekt for meg, for jeg har venninner som bor over hele verden, som jeg ikke ser eller snakker med så ofte, så jeg leste ivrig fra første side. Boka heter «Between You & Me – Can best friends be forever?» av Kirsty Scott, og den anbefaler jeg på det sterkeste.

“How could it be that, after such a long absence, someone could become so integral to your life? People used the term inseparable to define closeness, but that wasn’t right. Because you could be separated, time and distance between you, but keep a connection that was never lost.”

dreamstime_m_32588020Akkurat dette avsnittet ble jeg sittende igjen å tenke på lenge, og jeg føler at det har vært som et slags «motto» for vennskap mellom meg og mine bestevenninner i alle år. Selv om jeg nå bor på den andre siden av jorden, føler jeg meg veldig heldig, fordi jeg har noen venninner i mitt liv hvor det føles at tiden står helt stille mellom oss. Det kan gå både uker og måneder mellom hver gang vi snakker sammen, men når vi endelig får mulighet til å sees eller snakkes, ja, da er det som om tiden har stått helt stille. Og alt er helt som det var sist gang vi snakket. Det skjer mye i verden og i livene våre mellom hver gang vi har kontakt, men forholdet vårt er så sterkt at vennskapet vårt lever, og fortsetter å leve, år etter år.

Jeg håper at alle er like heldige som meg, og at de har noen venner som kan stå imot både tid og distanse. Jeg følger jeg velsignet som har disse venninnene i livet mitt.

Hvis du er like heldig som meg, så del gjerne tankene dine om vennskap i kommentarfeltet på Facebook og tagg gjerne de vennene dine som er spesielle for deg, men som du ikke ser så ofte.

Takk for mange fantastiske år mine kjære venner og venninner, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Klem,

 

Karen

Friends bildet: Vectomart | Dreamstime.com – <a href=”https://www.dreamstime.com/stock-photo-happy-friendship-day-greetings-illustration-band-image32588020#res13032059″>Happy Friendship Day Greetings</a>

Gjeste blogg: perspektiv fra den andre siden! Pappa og jentene…

Tirsdag forrige uke var det endelig avreise for Karen. Hun dro litt tvilende, spent på hvor mye hun ville savne jentene og hvor mye de ville savne henne. Sannsynligvis var hun også litt spent på om huset ville stå, om jentene ville slite meg ut og om klær, mat, vasking og hverdagen generelt ville bli tatt hånd om – men hun innrømmet ikke dette. De siste ukene har hun hintet til små bekymringer, og hver gang har jeg svart at det blir bra for henne, bra for barna og bra for forholdet mellom barna og meg. Hun svarte meg alltid med et nølende “hmmmmmm”.

Etter samtaler med flere venner har jeg funnet ut at det slett ikke er uvanlig for kvinner å sende små hint om misnøye når mannen har vært på hyttetur, fotballkamp eller helgetur med gutta. De fleste av mine venner svarer da at dette er jo også noe fruen burde gjøre! Som oftest er da svaret fra kona noe som ligner på: “men det er jo ikke SÅ lett…” Jo! Det er faktisk det! Finn et arrangement eller en destinasjon. Ring noen venninner eller venner dersom du vil ha med deg noen. Bestill en billett. Såre enkelt…

Jeg tror jeg snakker for alle menn når jeg sier at vi setter pris på våre kvinner og alt dere gjør. De fleste familier har en arbeidsfordeling og vi setter pris på alt dere bidrar med av praktiske gjøremål og kjærligheten dere viser oss og barna. Dere må allikevel vite at barna overlever og huset står selv om dere skulle bli borte noen dager. Vi fedre kan både skifte bleier og lage middag! De fleste av oss vet hvor både vaskemaskin og støvsuger står, og vi kan lese barnebøker og sykle tur med barna. Når dere drar bort i noen dager er det flott for forholdet vi har med barna våre. De får også se at rollene vi har i hjemmet er flytende og at det er lov for pappaer og flette hår og kysse kløen etter brennenesle. Vi gjør kanskje ting litt annerledes og prioriterer i en litt annen rekkefølge, men det essensielle blir gjort. Barna forholder seg også annerledes til oss enn til dere. Her hos oss er det ofte enklere å løse konflikter mellom barna når mor er borte. Det er faktisk mindre mas..

Så når Karen kom hjem var ikke gulvene rene, men barna hadde lekt og ledd. De hadde gått barbeint store deler av døgnet, de hadde noen ekstra skrubbsår, noen spennende historier og hadde spist mer bacon og is enn vanlig. Og selv om vi hadde noen flotte dager som “redusert” familie, var det store smil både hos to glade jenter og en trøtt far når mor kom inn døra.

Klem,

Pappa til jentene

Hello from Cyprus!

Today I am writing from sunny Cyprus.  I am here attending the EuropeanChiropractic Unions Annual Conference.  And I am alone… I am here child free and without my husband!  In actual fact, I am here without really knowing anyone.  It is at times a little daunting and lonely, and at others, quite liberating.

The journey alone is always fine, I have taken many planes around the world on my own, but it is arriving, and being at the destination alone that poses a few inner challenges, and brings up some insecurities.  I am now, so used to having two little ones being dependent on me, that it is not often that I get to really focus on me and what I am feeling.  It is also an odd feeling to only have MY belongings in my handbag, or to have the whole bed all to myself!

Last night was the first night here, and it wasn´t spent dining out and having wine at the bar. Nope sorry, it was spent eating room service on my balcony, getting the PJ´s on early and starting a new novel that I had purchased earlier in the day!  And then I got to sleep alone all night in a big bed.  I did wake feeling a refreshed, and a little guilty though – because I knew that back at home, my other half had not been so fortunate.  Instead, he had been smothered with love from our two little girls, and ended up roasting from their heat all night.

I have three more nights here before making the journey back to the family that I love!  I know that in this time I am going to experience a roller coaster of emotions. They will range from bliss and happiness for my independence, to guilt and longing for the people I love most in the world.  But as my husband tells me, it is good for everyone that I get to have these days away.  He and the girls are fine without me, their hair might be a little messy each day, and the washing might not get done on my schedule, but they are surrounded by the only other person that loves them as much as I do.  So, I will take these next few days to feel deep within, enjoy this time of solitude and learning and do my best at being with peace of being alone!

Hugs,

 

Karen

Oh, and I will get a little training done while I am here too 😉

IMG_5808

 

Er det vanskelig å være så langt fra hjemlandet mitt?

world-travel-clipart-my-car-gear-2-free-travel-clipart-600_600

Svaret er JA! Jeg blir ofte spurt om dette, og svaret mitt er alltid det samme. Ja, det er vanskelig å bo på den andre siden av jorden fra der hvor jeg vokste opp, og hvor familien min befinner seg. Men heldigvis har jeg klart å skape mitt eget liv her i Norge. I tillegg er jeg veldig heldig –  for jeg har den verdens beste svigerforeldre! De stiller alltid opp, og er en stor og viktig del mine barns og mitt liv.

Som jeg har skrevet om før, så var det jeg som bestemte at vi skulle flytte til Norge. Men det betyr ikke at det alltid er lett for meg.

Hver dag tenker jeg på Australia og vennene mine og familien min der. Det er spesielt vanskelig når det er familiebursdager, jul, og andre store dager som vi ferier i Australia; som for eksempel Australia Day, 26. januar, og ANZAC Day, 25. april. Og så savner jeg de store begivenhetene som for eksempel Australian Open Tennis Tournament i januar, og Spring Racing Carnival i oktober-november.

Selv om jeg har flere veldig gode venner her i Norge,  savner jeg de som har kjent meg i over 20-30 år, og som kjenner meg innerst inne. Jeg savner de som har sett meg gråte over små og store ting, som har gått på samme skole og universitet som meg, og som har danset i mange timer med meg. Ikke minst savner jeg de som var i bryllupet mitt.

Noen ganger kan jeg føle meg veldig ensom, men det skjer sjeldnere og sjeldnere. For den meste, føler jeg meg veldig heldig. Jeg har to friske og vakre jenter, jeg har en mann som er bestevennen min, og jeg trives godt i jobbet min. Livet mitt her i Norge er veldig bra, men ja, det er vanskelig å bo så langt fra hjemlandet mitt.

13781865_10153705652551905_2023133800763605312_n

Klem,

Karen