Saying goodbye!

Etter fire fine uker med familien min her i Norge, sa jeg “ha det bra” til dem tidlig på søndag morgen. Selvfølgelig var det trist å stå med tårer i øynene å se dem gå gjennom tolldørene på flyplassen, uten meg. Men det var litt lettere å si farvel da vi har planlagt å se dem igjen neste år!

Fire uker med fem ekstra folk å ordne for og bry seg om kan være litt slitsomt. Selv om de er familie, slappet jeg ikke av hele tiden. Å ordne mat og vaske klær for ni istedenfor fire var en jobb, men heldigvis hadde jeg god hjelp fra både min mor og min søster! Allikevel er det bra at vaskemaskinen og jeg nå kan slappe av litt igjen 😉

Vi var også heldig å ha ekstra barnevakt! Vi benyttet sjansen til å spise middag ute, alene, uten barn! Og selv om det var litt voldsomt av og til, trivdes jentene veldig godt med besøket fra Nanny, Poppy, Aunty Ral, Uncle Jase og Maddie.

Før familien min kom hit, var vi ikke sikre på når vi skulle reise til Australia igjen. Vi vet at neste år har vi tid, men var usikre på når det passet. I 2018 fyller jeg 40 år, og faren min blir 70 år, så da har vi bestemt oss for å ha en stor bursdagsfest sammen i Australia! Så, på søndag, selv om det var trist å si “ha det”, var det litt lettere siden vi nå har en plan på når vi skal se hverandre igjen.

Klem,

 

Karen

Bildet: http://www.dreamstime.com/stock-photo-saying-goodbye-airport-silhouette-traveler-waves-his-hand-image86903715#res13032059

Leading by example

På morgenen i går lekte jentene mine og jeg ute i hagen. Da det var på tide å gå inn igjen gikk de ned i kjelleren for å hente treningsutstyr. Jeg var på kjøkkenet da dette skjedde, og visste ikke hva planen deres var før de kom opp igjen og spurte om de kunne gå ut for å trene?

Jeg hadde endel ting å forberede til en piknik på ettermiddagen, og hadde svært knapp tid til å være ute med dem. Det hadde vært veldig enkelt å si nei og heller brukt tiden til å forberede ettermiddagen, men det ville jeg ikke. Jeg ble overrasket og glad for at de hadde lyst å trene, og vil selvfølgelig at trening skal være lystbetont og en positiv opplevelse for dem. Så da gikk vi ut igjen.

De var ikke lenge de trente, men det var veldig søtt å se G vise O øvelsene som hun hadde gjort med meg en gang før. Vi vil at trening skal være en vanlig del av hverdagslivet for jentene, for det er utrolig verdifullt i oppveksten. Dermed var det flott at det skjedde på barnas egne premisser.

Det er mye barna arver fra foreldrene, og vaner er en av disse tingene. Selv om de nok også kommer til å ”arve” noen av våre dårlige vaner, håper jeg av vi klarer å skape holdningen at trening er en normal del av hverdagen.

Klem,

 

Karen

 

Gjeste blogg: perspektiv fra den andre siden! Pappa og jentene…

Tirsdag forrige uke var det endelig avreise for Karen. Hun dro litt tvilende, spent på hvor mye hun ville savne jentene og hvor mye de ville savne henne. Sannsynligvis var hun også litt spent på om huset ville stå, om jentene ville slite meg ut og om klær, mat, vasking og hverdagen generelt ville bli tatt hånd om – men hun innrømmet ikke dette. De siste ukene har hun hintet til små bekymringer, og hver gang har jeg svart at det blir bra for henne, bra for barna og bra for forholdet mellom barna og meg. Hun svarte meg alltid med et nølende “hmmmmmm”.

Etter samtaler med flere venner har jeg funnet ut at det slett ikke er uvanlig for kvinner å sende små hint om misnøye når mannen har vært på hyttetur, fotballkamp eller helgetur med gutta. De fleste av mine venner svarer da at dette er jo også noe fruen burde gjøre! Som oftest er da svaret fra kona noe som ligner på: “men det er jo ikke SÅ lett…” Jo! Det er faktisk det! Finn et arrangement eller en destinasjon. Ring noen venninner eller venner dersom du vil ha med deg noen. Bestill en billett. Såre enkelt…

Jeg tror jeg snakker for alle menn når jeg sier at vi setter pris på våre kvinner og alt dere gjør. De fleste familier har en arbeidsfordeling og vi setter pris på alt dere bidrar med av praktiske gjøremål og kjærligheten dere viser oss og barna. Dere må allikevel vite at barna overlever og huset står selv om dere skulle bli borte noen dager. Vi fedre kan både skifte bleier og lage middag! De fleste av oss vet hvor både vaskemaskin og støvsuger står, og vi kan lese barnebøker og sykle tur med barna. Når dere drar bort i noen dager er det flott for forholdet vi har med barna våre. De får også se at rollene vi har i hjemmet er flytende og at det er lov for pappaer og flette hår og kysse kløen etter brennenesle. Vi gjør kanskje ting litt annerledes og prioriterer i en litt annen rekkefølge, men det essensielle blir gjort. Barna forholder seg også annerledes til oss enn til dere. Her hos oss er det ofte enklere å løse konflikter mellom barna når mor er borte. Det er faktisk mindre mas..

Så når Karen kom hjem var ikke gulvene rene, men barna hadde lekt og ledd. De hadde gått barbeint store deler av døgnet, de hadde noen ekstra skrubbsår, noen spennende historier og hadde spist mer bacon og is enn vanlig. Og selv om vi hadde noen flotte dager som “redusert” familie, var det store smil både hos to glade jenter og en trøtt far når mor kom inn døra.

Klem,

Pappa til jentene

Jeg var mer enn en mor!

I går kom jeg hjem fra fem dager borte fra familien min. Jeg har vært på Kyrpos på kurs og det har vært koselig. Jeg var litt usikker på hvordan det skulle gå, fordi jeg kjente bare en nordmann som var der. Heldigvis var han snill og ville rette på det, så han introduserte meg for noen andre norske kiropraktorer! And so the fun began.

For det meste på dagene var jeg inne for å høre alle de dyktig menneskene som snakket om forskjellige fag, for temaet på kurset var Life is Movement.  Imidlertid tok jeg en liten pause på fredag for å ligge i sola med ei bok, og svømme litt i badebassenget! Det var kjempedeilig.

På kurset var det kiropraktorer fra hele verden, så på torsdagskveld hadde vi Kypros natt på en restaurant i den gamle delen av Limassol med god mat, kulturelt danseshow og litt dansing for oss også. Det følte så godt å være på dansegulvet igjen, og ikke bare danse rundt i stua med to små jenter til Marcus og Martinus! Jeg elsker å danse, men etter at jeg ble mor, er det mest pysjdansing til samme sang om og om igjen 😉

Det føltes godt å være en kvinne, ikke bare en mor. Don´t get me wrong, jeg elsker å være mor, men på denne turen innså jeg at jeg er mer en bare en mor, og at de hjemme hadde det kjempefint uten meg. Det var godt å spise ute, drikke litt (ok kanskje mye) vin, danse, snakke om ting som ikke bare handlet om barn, og ha en liten frihet til å være Karen Granlund (Gregory).

Jeg er ikke sikker på når jeg skal være borte fra familien min igjen, men nå er jeg mer klar inni meg til å gjøre det. Ja, kanskje huset ikke vil være så rent og pent når jeg kommer hjem, men de har hatt en kjempegøy tid uten meg. Imidlertid, Grace har sagt at jeg kan ikke reise alene igjen 😉

Klem,

 

Karen

Bilder #3 og #4 fra:  #ecuconventions fotograf: Øistein H. Haagensen