Hvordan er det å etablere vennskap i et annet land?

Det kan være både tidkrevende og utfordrende. Jeg flyttet fra Australia til New Zealand og tilbake igjen før jeg flyttet til Norge, så jeg er vant til å etablere nye vennskap. Det er imidlertid litt mer krevende når jeg ikke kan bruke morsmålet mitt.

I begynnelsen var det ganske utfordrende å snakke et annet språk når jeg møtte nye mennesker.  I tillegg tok det tid å føle seg komfortabel med den andre personen. Vennskapet mellom meg og en av mine beste venninner tok enda lenger tid enn noen andre fordi vi bare brukte norsk når vi snakket sammen.

Jeg har imidlertid vært heldig, for i de første månedene traff jeg noen snille damer som snakket engelsk med meg. Jeg ble kjent med dem raskt, fordi det var komfortabelt å prate sammen, og samtalene gikk lett. Det var så enkelt å snakke engelsk, men norsken min utviklet seg ikke på dette tidspunktet. En veldig god venninne fortalte meg at ved å snakke norsk istedenfor engelsk, så ville språket mitt utvikle seg til neste nivå, og jeg ville føle en større grad av mestring.  Så da begynte jeg å fokusere mer på å snakke norsk med alle.

Det ble veldig rart å snakke norsk i et forhold som startet på engelsk, så derfor har jeg fortsatt noen venninner som jeg snakker engelsk sammen med.  Men i det siste har det faktisk blitt sånn vi starter å snakke engelsk, men så er det jeg som dreier samtalen over i norsk.. Jeg synes det er et godt tegn at jeg begynner å bli flytende i norsk!

Vennskap tar tid og krever jobbing i alle land, og for meg er det en nødvendighet å komme meg ut av komfortsonen og snakke bare norsk med mine venninner. Det har vært et stort og viktig steg i riktig retning for meg, for nå har jeg flere veldig gode venninner her i Norge, og jeg føler meg enda litt mer norsk!

Klem,

 

Karen

 

Featured image: https://www.dreamstime.com/yobro10_info’>Yobro10</a> | <a href=’https://www.dreamstime.com/’>Dreamstime.com</a></b&gt;

Image 2: Ashestosky | Dreamstime.com – <a href=”https://www.dreamstime.com/stock-image-speech-difference-opposite-thinking-image10486111#res13032059″>Speech difference and opposite thinking</a>

Image 3:https://www.dreamstime.com/undrey_info’>Undrey</a&gt; | <a href=’https://www.dreamstime.com/’>Dreamstime.com</a></b&gt;

 

Mitt livs største avgjørelse

Den største avgjørelsen i livet mitt så langt, var ikke å si “ja” når mannen min fridde, for det var veldig lett. Nei, det største avgjørelsen var å flytte fra Australia til Norge.

Da jeg var 23 år gammel, flyttet jeg fra Australia til New Zealand for å studere Kiropraktikk. Derfor har jeg vært vant til å bo borte fra familien min, og til og med i et annet land. Men Norge ligger tross alt litt lenger bort fra Australia enn New Zealand, så beslutningen om å flytte til Norge, var noe større.

De første månedene etter at jeg kom til Norge, var helt klart de vanskeligste! Jeg gikk fra å være en veldig selvstendig kvinne, til å føle meg som et lite barn igjen. Jeg forstod ikke mye norsk, jeg bodde sammen med svigerforeldrene mine, og jeg kunne ikke kjøre bil. Jeg hadde ikke egen bankkonto, og det var nesten umulig å få en mobiltelefon fordi jeg ikke hadde en finansiell historie i Norge. Jeg følte meg veldig uselvstendig og alene.

Men som de sier “This too shall pass” og omsider klarte jeg å bli mer og mer selvstendig igjen. Etter tre måneder fikk jeg min egen bankkonto og bankkort, og med dette kunne jeg endelig få en mobiltelefon! Jeg begynte å kjøre bil alene etter fem måneder og fikk norsk førerkort etter ni måneder. Og etter elleve måneder i sammen hus som svigermor og svigerfar, fant vi vårt eget hus, og flyttet fra redet.

Norsken min blir bedre og bedre. Nå trenger jeg bare litt ekstra tid når jeg ikke forstår ting, eller det er bråkete rundt meg. Jeg forstår mer for hver dag som går, og har nå begynt å tenke mer norsk istedenfor engelsk. Endelig føler jeg meg selvstendig igjen.

Det er jeg som har valgt å bo i Norge, og det er kun jeg som kan gjøre det mulig å passe inn i livet her i Norge. Jeg må kanskje endre meg litt og gjøre noen små justeringer her og der, men det er her i Norge jeg skal fortsette å bo – og her skal jeg fortsette å være den selvstendige kvinnen jeg er!

Klem,

Karen

En Australsk i Norge…

Det er ikke så lett å være en innvandrer her i Norge; egentlig kan det være kjempeslitsomt noen ganger. Men sånn er det og her er jeg!

Jeg flyttet hit i September 2012. Ja, mannen min er norsk, men det var jeg som bestemte at vi skulle flytte fra ”sunny Australia” til Norge. Crazy I know! Vi kom fra sol og sand, til kaldt og mørkt… Og nå mens jeg sitter i sofaen min, og fyrer i ovnen for fullt, leker min australske familie i badebassenget bak hjemme i Australia. Norge er uansett et veldig fint land og jeg tror beslutningen min var riktig. I det minste håper jeg det. 😉

Vi har to små jenter, en australsk og en norsk, men vi favoriserer selvfølgelig ingen på bakgrunn av etnisitet 🙂  De går i barnehagen, og for det meste snakker de norsk, men her hjemme snakker vi alle engelsk. Av og til får jeg kanskje en daglig favoritt, hvis de bruker flere engelske ord på denne dagen…

img_5099Jeg har en egen regel, og det er at hjemmet mitt er mitt ”safe place”, så derfor snakker vi bare engelsk her hos oss. Noen ganger forstår jeg ikke hva jentene mine sier, selv om de gjentar det både to og tre ganger på norsk. Men det er greit det – jeg lærer mye av det jentene mine forteller om opplevelsene sine fra barnehagen.

Både mannen min og jeg er kiropraktorer, og vi elsker jobbene våre. Vi driver Life Kiropraktikk sammen, og det er selvfølgelig kjempekoselig å jobbe med mannen min, selv om det ikke alltid er så lett. Samarbeidet på klinikken har sine utfordringer, for eksempel må han gjøre mye ekstra fordi norsken min ikke alltid er ”up to scratch”. Han må sjekke alle brevene jeg skriver før vi sender dem, og vi må begge ta lønn fra samme bedrift! Allikevel, noen dager kjører vi sammen til jobb, spiser lunsj sammen (uten barn), og vi forstår hverandres gleder og utfordringer.

Jeg er fornøyd, men jeg kan alltid bli bedre! Jeg kan alltid bli en bedre kone, mor, kiropraktor, venn, datter, søster og menneske. Så på en vei til et bedre meg, så håper jeg at jeg kan hjelpe deg.

Jeg gleder meg til fortsettelsen av min nye reise og håper du vil være med.

Klem,

Karen