Hvordan er det å etablere vennskap i et annet land?

Det kan være både tidkrevende og utfordrende. Jeg flyttet fra Australia til New Zealand og tilbake igjen før jeg flyttet til Norge, så jeg er vant til å etablere nye vennskap. Det er imidlertid litt mer krevende når jeg ikke kan bruke morsmålet mitt.

I begynnelsen var det ganske utfordrende å snakke et annet språk når jeg møtte nye mennesker.  I tillegg tok det tid å føle seg komfortabel med den andre personen. Vennskapet mellom meg og en av mine beste venninner tok enda lenger tid enn noen andre fordi vi bare brukte norsk når vi snakket sammen.

Jeg har imidlertid vært heldig, for i de første månedene traff jeg noen snille damer som snakket engelsk med meg. Jeg ble kjent med dem raskt, fordi det var komfortabelt å prate sammen, og samtalene gikk lett. Det var så enkelt å snakke engelsk, men norsken min utviklet seg ikke på dette tidspunktet. En veldig god venninne fortalte meg at ved å snakke norsk istedenfor engelsk, så ville språket mitt utvikle seg til neste nivå, og jeg ville føle en større grad av mestring.  Så da begynte jeg å fokusere mer på å snakke norsk med alle.

Det ble veldig rart å snakke norsk i et forhold som startet på engelsk, så derfor har jeg fortsatt noen venninner som jeg snakker engelsk sammen med.  Men i det siste har det faktisk blitt sånn vi starter å snakke engelsk, men så er det jeg som dreier samtalen over i norsk.. Jeg synes det er et godt tegn at jeg begynner å bli flytende i norsk!

Vennskap tar tid og krever jobbing i alle land, og for meg er det en nødvendighet å komme meg ut av komfortsonen og snakke bare norsk med mine venninner. Det har vært et stort og viktig steg i riktig retning for meg, for nå har jeg flere veldig gode venninner her i Norge, og jeg føler meg enda litt mer norsk!

Klem,

 

Karen

 

Featured image: https://www.dreamstime.com/yobro10_info’>Yobro10</a> | <a href=’https://www.dreamstime.com/’>Dreamstime.com</a></b&gt;

Image 2: Ashestosky | Dreamstime.com – <a href=”https://www.dreamstime.com/stock-image-speech-difference-opposite-thinking-image10486111#res13032059″>Speech difference and opposite thinking</a>

Image 3:https://www.dreamstime.com/undrey_info’>Undrey</a&gt; | <a href=’https://www.dreamstime.com/’>Dreamstime.com</a></b&gt;

 

Er det vanskelig å være så langt fra hjemlandet mitt?

world-travel-clipart-my-car-gear-2-free-travel-clipart-600_600

Svaret er JA! Jeg blir ofte spurt om dette, og svaret mitt er alltid det samme. Ja, det er vanskelig å bo på den andre siden av jorden fra der hvor jeg vokste opp, og hvor familien min befinner seg. Men heldigvis har jeg klart å skape mitt eget liv her i Norge. I tillegg er jeg veldig heldig –  for jeg har den verdens beste svigerforeldre! De stiller alltid opp, og er en stor og viktig del mine barns og mitt liv.

Som jeg har skrevet om før, så var det jeg som bestemte at vi skulle flytte til Norge. Men det betyr ikke at det alltid er lett for meg.

Hver dag tenker jeg på Australia og vennene mine og familien min der. Det er spesielt vanskelig når det er familiebursdager, jul, og andre store dager som vi ferier i Australia; som for eksempel Australia Day, 26. januar, og ANZAC Day, 25. april. Og så savner jeg de store begivenhetene som for eksempel Australian Open Tennis Tournament i januar, og Spring Racing Carnival i oktober-november.

Selv om jeg har flere veldig gode venner her i Norge,  savner jeg de som har kjent meg i over 20-30 år, og som kjenner meg innerst inne. Jeg savner de som har sett meg gråte over små og store ting, som har gått på samme skole og universitet som meg, og som har danset i mange timer med meg. Ikke minst savner jeg de som var i bryllupet mitt.

Noen ganger kan jeg føle meg veldig ensom, men det skjer sjeldnere og sjeldnere. For den meste, føler jeg meg veldig heldig. Jeg har to friske og vakre jenter, jeg har en mann som er bestevennen min, og jeg trives godt i jobbet min. Livet mitt her i Norge er veldig bra, men ja, det er vanskelig å bo så langt fra hjemlandet mitt.

13781865_10153705652551905_2023133800763605312_n

Klem,

Karen

Life in Norway..

Firstly, thank you for choosing to follow me on this journey.  Secondly, I apologise to those who do not live in Norway, as most of my blog posts are going to be written in Norwegian. There is a reason for this, and that of course is because of where I am. However, given that I am an Australian, living on the other side of the world, I have decided to write some posts in English regularly also!

So here we are.

Life in Norway is a little different compared to life in Australia, but our daily lives and routines would be the same regardless of where we lived. Yes, the biggest challenge is the language, but given I speak English at home with my husband and girls, it gives me a break from having to use it all the time.

The hardest time was the first year. Living completely dependent on my husband and his family to communicate and get around was taxing. Being in my 30`s and feeling that I had lost my independence took its toll.  Luckily my husband was very supportive and understanding.  If I needed to move back to Australia, he would have been with me.  But I made it through!  And now it is over 4 years since we have been here!

Meeting people is not too hard, but making friends is not so easy.  For a start, there is no one that you have a history with, no one that knows your sense of humour or any of your secrets.  Secondly, the language difference means that it takes more time to really get to know people.  It can take quite a bit of time to get that “click” with someone and really start to feel relaxed and yourself with.  I have made a few friends now, where I feel relaxed enough to be able to be me again.  Having a sense of humour is different though, and making jokes in another language is not that easy. My husband keeps reminding me that I am not yet funny in Norwegian, and I should keep the jokes to English.  😉

Being away from my family is challenging.  Missing birthdays, Christmases, and family gatherings are difficult. But the hardest thing for me is that my girls miss out on being with their cousins, Aunts, Uncle and their Nanny and Poppy growing up.  That, however, is the consequence of the decision that I made.  And their life here, is full of love and happiness, even though we miss our Australian family every day.

img_2183
Playing backyard cricket with cousins!

Do I miss the warmth and sunshine of Australia? Yes, but I also love the crisp, sunny days that we get here too. I grew up in the southern part of Australia (Victoria), and also lived in New Zealand, so I am accustomed to cold and rain (just not so cold).  I have also found that Norwegians dress for the cold, where practicality and warmth comes before fashion and style.  That suits me too!

So, keep on following, and you will learn a little more about what life is like for an Australian living in Norway!

 

Thanks and hugs,

 

Karen