Better than expected!

Sometimes we worry about what is to come. We have fears and reservations which can be based on past experiences, or total unknowns. We build stories, expectations and images in our heads that can be both good and bad. Yesterday I had done this. I had created a worry about how the “first meeting” between my daughters and my parents would go, and this worry was based on previous experiences.

It had been 2.5 years since my girls last “physically” saw their other grandparents, my parents. Yes, we saw them each Sunday via a computer screen, thanks to Skype, but hugging and kissing a screen before you go and run off to play with toys is not really quality contact, and interactions are very different.

Our last physical encounter was when G was just under 3 and O was not yet 1.  It was back in Australia, and they both took quite a bit of time to “warm up” to Nappy and Poppy, and did not have a lot of alone time with them. So, I had been quite anxious about how the girls would respond to seeing Nanny and Poppy in person again after so long.

Photo (62)
The whole family back in Australia – January 2015. Photo: Fleur Ferguson
My heart melted! I walked in the door with them, and were greeted by two little girls dressed in their finest dresses, eagerly awaiting our arrival.  G went straight up to them and gave them both long, strong embraces and welcomed them in openly.  O was a little reserved initially, but it wasn´t long before she was asking Nanny to do things for her, instead of Mummy!  They used their English words and interacted with them like there had never been any distance before.  I was such a proud mummy.

My oldest daughter taught me today that I can never know, or control how others respond or react to things, and that past experiences do not mean that future ones will be the same.

Now I am looking forward to the next 4 weeks with my family here in Norway!

Hugs,

 

Karen

P.S. No photos today as I missed capturing the moments, I was too busy being in them!

Family Photo: http://www.fleurfergusonphotography.com

 

 

 

 

Ha det bra bleier!

Etter nesten fem og et halvt år, kan vi endelig si “ha det bra til bleiene!” Dette er jeg veldig takknemlig for, men det betyr også at jentene mine vokser, og ikke er så små lenger.

Den babytiden er så søt og koselig. De så på meg med store øyne, begynte å prate og le, og jeg var hele verden deres. Men, det var ansvaret mitt å skifte bleiene og tørke rumpene … og det er ikke så koselig. 😉

Den tiden når barna blir ferdig med bleiene, er en lettelsene, men den kan også være litt stressende og slitsom for alle. Vi hadde det ganske lett da begge jentene bestemte seg for å tisse på do, men å bæsje tok litt mer tid og øving. Heldigvis hadde vi fantastiske råd og hjelp fra barnehageansatte og dette setter jeg stor pris på!

I forrige uke, gav jeg de siste bleiene til en venninne og jeg tok vekk stellebordet til jentene! I tillegg, nå lukter gangen vår friskere, fordi vi har ingen lilla pose med bæsj som ligger der og venter på å bli kastet i søppelen! Det føles så fantastisk å være ferdig med bleieskift!

Så dette kapittelet for Granlundfamilien er over – hurra! Ha det bra bleier, og hello store jentene!

Klem,

Karen
 

 

Treningsglede for liten og stor!

I dag har jentene våre deltatt i egen løpekonkurransen for første gang! Det var veldig moro å se dem glede seg til å gjøre som mamma og pappa gjør. Og, i tillegg fikk de sin egen medalje, og det var kjempestas!

Når barna ser at trening er en del av hverdagslivet og at det er ganske morsomt, så er det lett å motivere dem til å bevege seg litt. Barna lærer masse av foreldrene sine. De utvikler gode og ikke så gode karaktertrekk og vaner fra foreldrene sine. Derfor er det kjempebra når de ser at trening og aktivitet er vanlig, og at vi tar oss tid til det. Akkurat som vi tar oss tid til husarbeid og jobb.

Det er sant at vi trener mest på kvelden når jentene har lagt seg, men de vet at mamma og pappa setter av tid for å gjøre det. De opplever på helgene også, at mamma og pappa har rutiner som betyr at de må ut (eller gå ned til kjelleren) for å trene. De forstår også at vi trener for å holde oss friske, og i tillegg for å delta i konkurranser. Vi håper at vi hjelper dem med å få et godt forhold til aktivitet og bevegelighet.

Allerede leker den minste jenta vår når hun løper rundt huset og vi må “heie” på henne! Noen dager er hun mamma og noen dager heter hun Christine (treningspartneren min). Og når de er ute på syklene sine, så må vi “heie“ på begge to!

IMG_5684
Oldest enjoying going on bike rides with Mummy!

Så i dag var det kjempegøy å stå på “the side lines“ og rope hurra for dem, og å se smilene i ansiktene deres da de var ferdig og hadde på medaljene sine. Ja, i dag var jeg en kjempestolt mor! Jeg håper at de fleste foreldre lager eksempler for å vise barna sine at aktivitet er en vanlig del av hverdagslivet! Gjør du det?

Klem,

 

Karen

 

 

 

Jeg var mer enn en mor!

I går kom jeg hjem fra fem dager borte fra familien min. Jeg har vært på Kyrpos på kurs og det har vært koselig. Jeg var litt usikker på hvordan det skulle gå, fordi jeg kjente bare en nordmann som var der. Heldigvis var han snill og ville rette på det, så han introduserte meg for noen andre norske kiropraktorer! And so the fun began.

For det meste på dagene var jeg inne for å høre alle de dyktig menneskene som snakket om forskjellige fag, for temaet på kurset var Life is Movement.  Imidlertid tok jeg en liten pause på fredag for å ligge i sola med ei bok, og svømme litt i badebassenget! Det var kjempedeilig.

På kurset var det kiropraktorer fra hele verden, så på torsdagskveld hadde vi Kypros natt på en restaurant i den gamle delen av Limassol med god mat, kulturelt danseshow og litt dansing for oss også. Det følte så godt å være på dansegulvet igjen, og ikke bare danse rundt i stua med to små jenter til Marcus og Martinus! Jeg elsker å danse, men etter at jeg ble mor, er det mest pysjdansing til samme sang om og om igjen 😉

Det føltes godt å være en kvinne, ikke bare en mor. Don´t get me wrong, jeg elsker å være mor, men på denne turen innså jeg at jeg er mer en bare en mor, og at de hjemme hadde det kjempefint uten meg. Det var godt å spise ute, drikke litt (ok kanskje mye) vin, danse, snakke om ting som ikke bare handlet om barn, og ha en liten frihet til å være Karen Granlund (Gregory).

Jeg er ikke sikker på når jeg skal være borte fra familien min igjen, men nå er jeg mer klar inni meg til å gjøre det. Ja, kanskje huset ikke vil være så rent og pent når jeg kommer hjem, men de har hatt en kjempegøy tid uten meg. Imidlertid, Grace har sagt at jeg kan ikke reise alene igjen 😉

Klem,

 

Karen

Bilder #3 og #4 fra:  #ecuconventions fotograf: Øistein H. Haagensen

Hello from Cyprus!

Today I am writing from sunny Cyprus.  I am here attending the EuropeanChiropractic Unions Annual Conference.  And I am alone… I am here child free and without my husband!  In actual fact, I am here without really knowing anyone.  It is at times a little daunting and lonely, and at others, quite liberating.

The journey alone is always fine, I have taken many planes around the world on my own, but it is arriving, and being at the destination alone that poses a few inner challenges, and brings up some insecurities.  I am now, so used to having two little ones being dependent on me, that it is not often that I get to really focus on me and what I am feeling.  It is also an odd feeling to only have MY belongings in my handbag, or to have the whole bed all to myself!

Last night was the first night here, and it wasn´t spent dining out and having wine at the bar. Nope sorry, it was spent eating room service on my balcony, getting the PJ´s on early and starting a new novel that I had purchased earlier in the day!  And then I got to sleep alone all night in a big bed.  I did wake feeling a refreshed, and a little guilty though – because I knew that back at home, my other half had not been so fortunate.  Instead, he had been smothered with love from our two little girls, and ended up roasting from their heat all night.

I have three more nights here before making the journey back to the family that I love!  I know that in this time I am going to experience a roller coaster of emotions. They will range from bliss and happiness for my independence, to guilt and longing for the people I love most in the world.  But as my husband tells me, it is good for everyone that I get to have these days away.  He and the girls are fine without me, their hair might be a little messy each day, and the washing might not get done on my schedule, but they are surrounded by the only other person that loves them as much as I do.  So, I will take these next few days to feel deep within, enjoy this time of solitude and learning and do my best at being with peace of being alone!

Hugs,

 

Karen

Oh, and I will get a little training done while I am here too 😉

IMG_5808

 

Special days with my girls

Som alle andre foreldre, synes jeg det å bli mor er det beste som har skjedd meg. Det betyr ikke nødvendigvis at det er alltid er så lett. Nei, noen dager kan det bli både slitsomt og stressende. Allikevel prøver jeg å gjøre mitt aller beste for døtrene mine.

Jeg er så heldig å kunne ha en hel ettermiddag hver uke alene med hver av jentene! Jeg henter en av døtrene mine fra barnehagen, og bestemor eller bestefar henter den andre. Det betyr at hver mandag, etter barnehagen, har vi mamma og G tid, og hver torsdag har vi mamma og O tid. Dette betyr at jeg får litt “one-on-one” tid med begge jentene, hver for seg.

Dette er positivt for alle, og på denne dagen prøver jeg å ha en “ja” dag. Det betyr at for det meste, så gjør vi det de har lyst å gjøre. Noen dager kan det være å gå på lekeplassen eller ta en kaffe, og andre dager kan det være å bli hjemme, og pusle ferdig puslespillet eller perle med alle forskjellige perlesettene. Disse dagene er dager som gir meg kvalitetstid sammen med hver av jentene mine. Som regel, legger jeg bort telefonen min, slik at de kan se at nå har jeg fokus kun på dem.

Den andre fordelen med disse dagene er å bli kjent med hver av døtrene mine, og hver av deres personligheter. De kommer begge to fra samme foreldre, men de er to vidt forskjellige personligheter, og det er viktig å se hver enkelt av dem.

Jeg vet godt at jeg er heldig som har mulighet til å ha denne tiden sammen med jentene mine, og at det ikke er alle som har det.. Jeg vil i alle fall anbefale at dersom du har mulighet til det, så prioriter egen “one-on-one” tid med et barn, for det er en ekstra spesiell tid for begge parter. Det er ikke sikkert jeg kommer til å ha denne muligheten for alltid, men jeg vil i alle fall fortsette med det så lange jeg kan!

Klem,

Karen