Ikke helt i mål enda

I går ble jeg skikkelig frustrert over oppussingsprosjektet vårt! Da vi startet med prosjektet, var planen at vi skulle flytte inn i det nye huset vårt før påske. Men så har prosjektet trukket ut i tid, på nytt og på nytt, og nå har innflytningsdatoen flyttet seg til slutten av mai. Selv om vi jobber nesten hver eneste dag, er det ikke nok for å komme i april. Vi har kommet veldig lang, men ikke nok til å flytte inn ennå. Det er veldig frustrerende å bli så nærme målet, men allikevel ikke helt i mål. I tillegg er det veldig frustrerende å være borte fra jentene våre hver eneste helg, og det er ekstremt frustrerende å betale husleie for to hus i flere måneder. Men uansett – såå mye spennende har skjedd, og huset vårt kommer til å bli veldig fint til slutt.

dreamstime_m_88534607

Da vi kjøpte huset i oktober var vi ikke helt forberedt for hva som skulle komme, men vi hadde mange gode ideer og masse entusiasme. Det har vært gøy å rive ned de gamle delene av huset, og ser hvordan det har endret seg med det nye. Dessuten jobber mannen min og jeg veldig bra sammen, og har opplevd forholdet vår på en helt ny måte. Forrige helg bygget vi garderobe sammen, og vi hjalp hverandre å finne løsninger da vi støtte på utfordringer.  Det er gøy å se at vi har et sterkt og godt forhold, selv under press.

For et gammelt hus er verken rett og lett! Nei, tvert imot – dette huset er skjevt overalt. I alle rommene har vi måtte vi bygge litt ekstra i veggene, takene eller gulvene før vi har kunnet fortsette, men samtidig har vi fått mye ny læring på grunn av det.

Det er så flott å se alle endringene og samtidig huske hvordan det så ut før vi begynte, og å tenke på at vi har gjort så mye av det selv, med hjelp fra noe veldig dyktige og kloke mennesker. Uten den hjelpen hadde vi ikke klart å komme i mål før til neste år  😉 Vi er uendelig takknemlig for hjelpen vi har fått.

Jentene vår har vært veldig tålmodige, men nå er også de veldig klare for å flytte inn i det nye huset vårt, og være mer sammen med oss igjen.  De har heldigvis hatt det veldig fint hos bestemor, bestefar, tante og gode venner mens vi har bygget hus, og det er vi veldig takknemlige for.  Jeg har fått ro i sjelen fordi jeg vet at jentene mine har hatt det bra og gøy sammen med «barnevaktene». Forrige helg var de på stranden med venner, og hadde det skikkelig gøy og kom hjem etter middag og var kjempetrøtte!

Alt i alt har dette prosjektet vært krevende, men spennende og lærerikt. Og vi kommer alle styrket og lykkelige ut av det.

Nå er det bare noen uker til, så kryss fingrende! Vi gleder oss masse til å flytte inn i vårt nye gamle hus.

Klem,

 

Karen

Hovedbildet: https://www.dreamstime.com/stock-images-renovation-child-painting-wall-multicolor-palette-concept-image34882744

 

Women can be manual labourers too!

Undertaking a complete house renovation is not to be taken lightly. We are now well over halfway, but we still have so much to do. There are so many different things going on at the same time, and this means long days at work for my husband and then late nights at the house.  It also means weekends are taken up with building, sanding and painting.

But it is not just him!  I join him as much as I can on the weekends, and during the week when I am not at work, I try to use my free time to achieve as much as I can at the house.  Even though at times it feels as though it will never end, it is also a good feeling to know that we are working on a house that will soon be a home for our family.

It also feels good to work hard and use my body differently.  Last weekend I sanded the walls and roof of our bedroom!  This was tough work, and numerous times the others working in the house could hear swearwords coming from the room, but the job had to be done, and I was the one to do it!  Working alone like this give me plenty of time to think, and it made me think of my mum!  Growing up my mum was very hands on, she still is.  She was out with my dad collecting wood, she was the one to mow the lawns (ours and my grandparents), she would paint the rooms of the house if they needed it, she was not one to shy away from manual labour.  So, for me, having her as a strong role model makes it natural that manual labour is something that women can do too.

 

As we have had numerous people come and help us out with working on our house, I have come to realise that not all women have the same role model in this way that I have had, and that is ok.  For me, Mum made it natural to see women doing things around the house, so in my mind, why wouldn´t I be helping out in the process of renovating our home? In these alone moments of undertaking projects, I become filled with gratitude, gratitude to my Mum.

What has your mum taught you about yourself?

Hugs,

 

Karen

Hus-beslutninger!

Da vi først så det nye huset vårt, så visste vi at dette ville bli et stort prosjekt, med mange store beslutninger i løpet av kort tid. Og den aller største beslutningen var: «Klarer vi, eller vil vi, ta på oss et så stort prosjekt?”
Vi bestemte oss for at: «ja, dette vil vi, og dette klarer vi!»

Og nå er vi midt i dette store prosjektet, og vi har valgt, bestilt og satt inn kjøkkenet, malt de fleste veggene i den første etasjen, satt opp et tak i to rom, og byttet ut noe vinduer. I tillegg har vi endelig valgt, og bestilt servant til badene – , men likevel har vi fortsatt mange nye beslutninger og valg som skal tas.

Nå setter vi fullt fokus på lister, vinduskarmer, fliser og farger til soverommet vårt i tiden fremover. Å se at huset vårt tar form og begynner å ligne mer og mer på det drømmehjemmet vi så for oss, er veldig spennene og morsomt. Vi får så mye energi på å jobbe sammen mot et felles mål og komme nærmere og nærmere slutten på vårt største prosjekt hittil i livene våre. Alt er en prosess for å finne og gjennomføre de løsningene som vi mener passer best for oss og våre behov. Selvfølgelig kan vi bytter farger i ettertid, dersom det skulle vise seg at det ikke ble slik vi forestilte oss, men det er viktig at vi i så stor grad som mulig kan ta rett beslutninger nå, så slipper vi å bruke enda mer tid på maling og snekring når vi har flyttet inn.

For det meste er mannen min og jeg i enig i det meste, men ikke alltid 😉 Heldigvis har vi ikke havnet i krangler med hverandre, eller hatt så forskjellige meninger at vi ikke har kunnet finne løsninger. Vi er egentlig veldig godt fornøyd med samarbeidet som «snekkere», «malere», «interiørarkitekter» og «stylister». Vi er et bra team!

Vi håper nå at vi endelig har kommet halvveis til målet, fordi det tar mye tid, fremkaller mye stress, og koster mye penger å bygge hus. Både jobbingen på huset og våre vanlige jobber i tillegg, gjør at vi ikke ser så mye til hverandre akkurat nå heller.

img_7554-1
We decided to go with the Yoga colour to match the Macchiato!

Men vi jobber på, og gleder oss masse til å komme på plass i huset vårt og kunne ha mer tid sammen igjen snart.  Det blir jo veldig bra til slutt. Jeg gleder meg til å vise dere bilder av det ferdige prosjektet vårt!

Klem,

Karen