Fredrikstad triatlon 2017!

I dag fullførte jeg Fredrikstad Triatlon for det tredje året. Dette året følte jeg meg ikke klar, og jeg gledet meg ikke. Med familien min her, litt mindre trening, og noen småskader, var jeg sliten før jeg startet! Til begynnelsen av sommeren, var målet mitt å gjøre det bedre enn i fjor, men når konkurransen nærmet seg, begynte jeg å tvile.

En sprint triatlon er annerledes til en Olympisk distanse, fordi det er kortere, og dermed går fortere! Og på en måte er det like tøft, fordi du må gi 100% hele løpet. Til tross for kroppen og hodet mitt, bestemte meg å gi alt i dag!

Svømming: Istedenfor en gruppe start, hoppet vi fra en båt, med fem sekunder mellom hver deltager. Distansen var 580 meter i ganske skitten vann, eww.. Men det var ganske god strøm i elven i dag, og jeg var ganske fornøgd med gjennomføringen!

Sykling: Under denne delen begynte kroppen å krangle. I de siste fire ukene har jeg følt at jeg har mistet litt kraft fra venstre lår, og dette skjedde igjen i dag. Løypen var fire runder med én bakke. Etter den første runden var jeg ikke sikkert om jeg kunne gjennomføre. Men jeg fortsatte, og ble det bedre etter andre runden. Imidlertid var jeg ikke så fornøyd med tiden på sykkel, for det var saktere enn i fjor.

Løping: Løypen bestod av to runder på asfalt. Det er bra for tilskuerne. I tillegg hjelper det på motivasjonen min å høre jentene mine heie på meg langs løypa. Selv om jeg ikke har løpt mye i det siste på grunn av foten, var jeg raskere enn i fjor.

Så dette år fullførte jeg Fredrikstad Triatlon i 1:15:57, og dette er 3 minutter bedre enn fjorårets tid! Nå er det på tide å fikse kroppen, så jeg blir klar til neste sesongen.

fullsizeoutput_2a40
Family eat while I cycle 😉

Klem,

 

Karen

 

 

Leading by example

På morgenen i går lekte jentene mine og jeg ute i hagen. Da det var på tide å gå inn igjen gikk de ned i kjelleren for å hente treningsutstyr. Jeg var på kjøkkenet da dette skjedde, og visste ikke hva planen deres var før de kom opp igjen og spurte om de kunne gå ut for å trene?

Jeg hadde endel ting å forberede til en piknik på ettermiddagen, og hadde svært knapp tid til å være ute med dem. Det hadde vært veldig enkelt å si nei og heller brukt tiden til å forberede ettermiddagen, men det ville jeg ikke. Jeg ble overrasket og glad for at de hadde lyst å trene, og vil selvfølgelig at trening skal være lystbetont og en positiv opplevelse for dem. Så da gikk vi ut igjen.

De var ikke lenge de trente, men det var veldig søtt å se G vise O øvelsene som hun hadde gjort med meg en gang før. Vi vil at trening skal være en vanlig del av hverdagslivet for jentene, for det er utrolig verdifullt i oppveksten. Dermed var det flott at det skjedde på barnas egne premisser.

Det er mye barna arver fra foreldrene, og vaner er en av disse tingene. Selv om de nok også kommer til å ”arve” noen av våre dårlige vaner, håper jeg av vi klarer å skape holdningen at trening er en normal del av hverdagen.

Klem,

 

Karen

 

Treningsglede for liten og stor!

I dag har jentene våre deltatt i egen løpekonkurransen for første gang! Det var veldig moro å se dem glede seg til å gjøre som mamma og pappa gjør. Og, i tillegg fikk de sin egen medalje, og det var kjempestas!

Når barna ser at trening er en del av hverdagslivet og at det er ganske morsomt, så er det lett å motivere dem til å bevege seg litt. Barna lærer masse av foreldrene sine. De utvikler gode og ikke så gode karaktertrekk og vaner fra foreldrene sine. Derfor er det kjempebra når de ser at trening og aktivitet er vanlig, og at vi tar oss tid til det. Akkurat som vi tar oss tid til husarbeid og jobb.

Det er sant at vi trener mest på kvelden når jentene har lagt seg, men de vet at mamma og pappa setter av tid for å gjøre det. De opplever på helgene også, at mamma og pappa har rutiner som betyr at de må ut (eller gå ned til kjelleren) for å trene. De forstår også at vi trener for å holde oss friske, og i tillegg for å delta i konkurranser. Vi håper at vi hjelper dem med å få et godt forhold til aktivitet og bevegelighet.

Allerede leker den minste jenta vår når hun løper rundt huset og vi må “heie” på henne! Noen dager er hun mamma og noen dager heter hun Christine (treningspartneren min). Og når de er ute på syklene sine, så må vi “heie“ på begge to!

IMG_5684
Oldest enjoying going on bike rides with Mummy!

Så i dag var det kjempegøy å stå på “the side lines“ og rope hurra for dem, og å se smilene i ansiktene deres da de var ferdig og hadde på medaljene sine. Ja, i dag var jeg en kjempestolt mor! Jeg håper at de fleste foreldre lager eksempler for å vise barna sine at aktivitet er en vanlig del av hverdagslivet! Gjør du det?

Klem,

 

Karen

 

 

 

Yoga gir meg det lille ekstra.

For det meste, så elsker jeg å bevege meg.  Å løpe i skogen, sykle i sola eller svømme i sjøen er, for meg, en veldig bra måte å trene på, og samtidig bli klar i hodet.. Jeg liker å føle at jeg har jobbet hardt og svettet litt. Men alle disse formene for trening trenger en viss grad av disiplin. Og spesielt når man skal trene dag etter dag. Men når det gjelder Yoga, så er det noe helt annet!

18902816_10158770882395440_1513549183_n
The beautiful Marit!

Jeg begynte med yoga da jeg var gravid med min yngste datter i 2013. Etter den første timen ble jeg overrasket om hvor mye jeg likte det. Så jeg fortsatte med yoga hver eneste tirsdag, helt til O var født. Så hadde jeg bare et lite opphold i yogatreningen, før jeg var tilbake hos Mor og Barn Yoga med Marit. Slik har det blitt at mandagskveld ble yoga-kveld hos Spenst, med Candelight-Yoga med Marit. Og dette er en treningstime jeg virkelig gleder meg til!

Yoga er ikke bare strekk og tøy. Det er en treningsform som bruker muskler du ikke visste at du hadde! Jeg hadde ikke trent yoga før, fordi jeg har vært en person som tror at jeg må svette når jeg trener (ellers har man liksom ikke trent).  Men jeg har fått en ny innsikt i yoga og hva yoga treningen gjør med både kroppen og hodet.  Etter en yogatime føler jeg meg sterk i kroppen og sterk og klar i hodet. I tillegg blir jeg mer rolig og får klarnet tankene og tømt hodet for stress, og det er noe jeg kan trenge ganske ofte.  😉

Noen ganger rekker jeg ikke å være med på timen med Marit, men å gå uten yoga – det vil jeg ikke! Derfor blir det noen ganger yoga i stua mi isteden, og da har jeg ofte med meg ei lita jente også, for G har begynte å like yoga hun også!

Så, selv om jeg har en ganske full triatlon treningsplan akkurat nå, så finner jeg alltid tid å trene litt yoga innimellom. Dette hjelper meg i tillegg med å strekke ut etter trening og holde meg motivert for fremtidige tøffe treningsøkter. Yoga gir meg noe spesielt, og jeg savnet mandagskveld yoga nå med Marit, men jeg gleder meg til å være på kurs igjen snart.

Bli med deg vel!

Klem,

 

Karen

Yoga med Marit:   http://www.yogimommy.no/

Løping er ikke alltid lett.

Jeg har løpt hele livet mitt. Da jeg var ung, drev jeg med friidrett for barn, med sprint og langdistanse løping. På videregående, sto jeg opp tidlig noen dager i uken for å løpe før skolen, mens faren min var ute og syklet.  I 20-årene fullførte jeg fire halvmaratons løpeturer. Så jeg er vant til å løpe.

MEN…. etter fødselen av barna mine, hadde jeg en liten pause fra løpingen. Jeg husker godt den første løpeturen jeg tok da Olivia hadde blitt seks måneder gammel! Det var en lørdag i oktober 2014, og Christine kom for å hente meg, og vi løp omtrent 4.5km i skogen. Alt gikk bra på selve turen, men den kvelden hadde jeg utrolige smerter i venstre fot. Smerten var den verste jeg hadde opplevd – og jeg født to barn uten smertestillende!

Jeg var helt sikkert at jeg hadde brukket foten min, fordi det gjorde så vondt. Men det hadde jeg ikke. For da jeg sto opp neste dagen, var jeg nesten smertefri. Det var kjemperart, men det var kroppen min som fortalte meg at jeg ikke kan kjøre på i full fart i begynnelsen! Ta det litt mer rolig når du starter opp igjen.

Men det er ikke alltid at jeg lærer. Noen ganger det kan være kjempevanskelig å ta det rolig når jeg har lyst å trene. I de siste måneder har jeg fått plantar fasciose av og på, og det er vanskelig å ikke løpe.  Resten av kroppen og hjernen min vil jo løpe og trene, men foten min sier, “ta vare på meg”.  Det er viktig å lytte til kroppen, selv om det er ikke alltid er så lett.

Som regel er alt bra med kroppen vår, og vi kan gjøre som vi vil. Imidlertid kan det hende at vi har perioder med litt skader, og da må vi endre treningen vår lite grann. Dette kan være kjedelig, men langsiktig er det viktig!

Tren med måte.

Klem,

 

Karen

 

 

Noen treningsdager er vanskeligere for hodet enn for kroppen.

I går var treningen tøff. For det meste, gleder jeg meg til å trene, og i går var jeg klar, men da jeg kom i gang på sykkelen min, føltes det veldig tungt i hodet mitt. Det var ingenting spesielt som hadde skjedd tidligere i går, eller dagen før, men plutselig kom tankene mine om ”hvorfor?”…. ”hvorfor sitter jeg her?”, ”hvorfor gjør jeg all denne treningen?”, ”Skal jeg bare stoppe og gå av sykkelen?” Men jeg fortsatte.  Det var vanskelig, for når hodet begynner å tenke litt negativt, så blir kroppen tyngre. Hvis jeg hadde stoppet, så hadde hodet vunnet. Derfor, senket jeg skuldrene, begynte å smile, og presset beina mine ned på pedalene.

IMG_5399

Hva kan vi gjør når vi får negative tanker eller bli tung i hodet? For meg handler det om å fokusere på teknikk. Hvis jeg sitter på sykkelen, så tenker jeg på beina og holdningen min. Når jeg løper, så fokuserer jeg på skrittene mine, og når jeg svømmer, så er fokuset på armene, pusten, eller beina. I tillegg, så er det å smile veldig viktig!

Det er viktig å endre tankene, og ha fokus på det som skjer akkurat nå. Ja, det er kanskje litt ubehagelig, men det er ikke farlig med litt ubehagelig følelser når du trener.

I går, etter trening, jeg fortalte mannen min om hva som hadde skjedd, og da sa han ”bra jobba, fordi du fortsatte” Så, i dag er jeg stolt av meg selv, og det føles veldig bra. Imidlertid, hvis jeg hadde stoppet treningen, hadde jeg blitt veldig frustrert og skuffet over meg selv. Jeg foretrekker positive og stolte følelser, fremfor å være frustrert og utilfredsstilt.

Så husk på dette; når hodet blir tungt, og de negative tankene kommer, husk at det er ikke farlig, men bare en utfordring som du kan bruke på å fokusere på teknikk og forbedring. Og at det ender i smil og stolthet til slutt!

Klem,

Karen

 

 

Trening er morsommere med venner!

Jeg løper hver lørdag morgen! Siden oktober 2014 har jeg løpt nesten hver lørdag uansett vær. I begynnelsen var det meg og en dame jeg ikke kjente så godt selv, men jentene våre var bestevenner i barnehagen. Nå kan jeg si at hun har blitt en av min beste venninner her i Norge.

IMG_1932
Fra 2014!

I førsten løp vi omtrent 5 km i skogen, men nå er 10 km det minste distansen for oss. I tillegg har to blitt til tre, for i fjor rekrutterte vi en annen fin dame til å bli med oss. Så nå er vi tre gærne damer som løper i skogen hver lørdag kl 08:30, enten det er regn, snø eller sol!

Dette er ikke bare trening for meg; det er også en måte å bruke og forbedre norskspråket mitt. I tillegg til å være sammen med vennene mine! Med disse to venninnene mine snakker jeg bare norsk. Det er vanskelig noen ganger, for jeg forstår ikke alt, men det er en veldig trygg tid for meg å lære og øve.

Egentlig var det på en lørdagsløpetur hvor ideen for bloggen min startet. Christine forslo at jeg skulle begynne å skrive litt om jobben og livet mitt i Norge, og dermed ble www.karengranlund.com født!

Så trening med venner er mye morsommere enn trening alene. I tillegg er det lettere å dra ut når været er litt dårlig, og senga roper etter meg, når jeg vet at jeg har to flotte damer som venter på meg. Dessuten er trening med venninner en tid bare for meg å være meg; ikke mamma eller kone, men bare meg!

Klem,

Karen

 

 

Det er mørkt og kaldt, og jeg vil ikke trene….

 

Før jeg fikk barn foretrakk jeg å trene om morgenen. Jeg kunne våkne tidlig, og gå ut å løpe 10km før kl 7! Jeg kunne sove hele natten og begynne dagene uthvilt og klar for en ny dag. Men nå har jeg to små jenter som ikke liker å sove lenge om morgen, og ofte våkner litt på natten. Så det har blitt litt vanskelig å stå opp om morgen, og trening har blitt mye vanskeligere.

Derfor er det slik, at når kvelden kommer, er ofte trening det siste jeg har lyst til å gjøre. Men jeg vil gjerne holde meg frisk, så jeg må bevege meg. Heldigvis har jeg en super treningspartner og en mann som også liker å trene. Mannen min og jeg har en avtale nå med faste treningsdager. Jeg har tatt mandag, tirsdag og torsdag kveldene, og vi har faste timer på helgene.

For meg, er torsdager svømmedag. Det kan være så vanskelig mens det er kaldt og mørkt ute å kjøre til svømmehallen, men det er torsdag og det er svømmedag, så da må jeg svømme. Hvis jeg velger å sitte i sofaen istedenfor å svømme, må jeg vente en hel uke til for å kunne svømme igjen, og det hjelper meg jo ikke med å bli en bedre svømmer.

Jeg har laget noen tips for de som synes det er vanskelig å finne tid til å trene:

  • ha faste dager og lag deg en plan; for eksempel ”mandag er løpedag” eller “onsdag er styrketreningsdag”
  • finn en venn som du kan trene med. En venn som kan ta deg ut når du har lyst å sitte i sofaen istedenfor å trene
  • ha et mål. Det kan være så enkelt som ”å trene i en time to ganger pr uke” eller så stort som ”å løpe en halvmaraton om seks måneder”

Det er også veldig god motivasjon hvis mannen din studerer tre eller fire netter i uken, fordi det er veldig kjedelig å sitte i sofaen alene og se på TV, synes jeg.

Det er ingen andre som kan drive oss fremover, bortsett fra oss selv. For 20 år siden hadde jeg en poster på veggen min, som jeg hadde fått av en venn. Den hadde et bilde av en dame som løp opp en fjellside helt alene. Under bildet sto det:

”If I turn back now no-one will know except me. Damn.” Jeg husker fortsatt denne posteren, og det driver meg fremover. Fordi dette er livet mitt. Jeg har ansvaret for meg selv, og mine to små jenter.

Så når det er mørkt og kaldt ute, og sofaen kaller, så må du bestemme om du vil være en som kommer med unnskyldninger, eller en som når målsetninger…

Klem,

Karen