Tirsdagstrening som gir glede

Vi bor på et lite tettsted mellom to byer her i Norge. Mannen min er herfra, og nå skal jentene vår også vokse opp her. Vi har en stor elv foran huset og en skog rett bak oss, og det er så fint. Men det er samfunnet her som gir meg mest. Det er her jeg har flest venninner, og det er her jeg føler meg trygg.

Jeg svømmer i elven og løper i skogen, og i tillegg trener jeg på tirsdager med flere fine jenter i gymsalen på den lokale skolen. For flere år siden begynte noen av jentene å trene jevnlig hver tirsdag, og for det mest spilte de innebandy. Når jeg spilte var det morsomt, og en bra måte å bevege seg samtidig som vi hadde det sosialt. Men innebandy er ikke for alle.

På slutten av 2018 ble jeg spurte om jeg ville ta en treningsøkt, for flere vil gjøre mer enn innebandy. Så, siden november etter at barna våre har gått hjem fra skolen og lagt seg, har vi overtatt gymsalen for å bli svette og sterke, og i tillegg sosiale!

For meg er det ingen stress å ordne det, for jeg trives veldig godt og jeg får selv mye energi og motivasjon tilbake. Det er bedre å trene sammen, enn å trene alene i en kald kjeller.

Klem,

Karen

Hovedbildet: ID 83806885 © Syda Productions | Dreamstime.com

Best friends forever!

Det er ikke så ofte jeg har tid til å lese skjønnlitteratur, men mens jeg var på Kypros kjøpte jeg en bok, som jeg skulle slappe av meg mens jeg lå i sola. Det var ikke så veldig stort utvalg der, men jeg fant til slutt en bok som handlet om vennskap over tid.
Boken stilte blant annet spørsmålet om vennskap kan klare å overleve dersom man ikke har ofte og regelmessig kontakt? Denne boken var helt perfekt for meg, for jeg har venninner som bor over hele verden, som jeg ikke ser eller snakker med så ofte, så jeg leste ivrig fra første side. Boka heter «Between You & Me – Can best friends be forever?» av Kirsty Scott, og den anbefaler jeg på det sterkeste.

“How could it be that, after such a long absence, someone could become so integral to your life? People used the term inseparable to define closeness, but that wasn’t right. Because you could be separated, time and distance between you, but keep a connection that was never lost.”

dreamstime_m_32588020Akkurat dette avsnittet ble jeg sittende igjen å tenke på lenge, og jeg føler at det har vært som et slags «motto» for vennskap mellom meg og mine bestevenninner i alle år. Selv om jeg nå bor på den andre siden av jorden, føler jeg meg veldig heldig, fordi jeg har noen venninner i mitt liv hvor det føles at tiden står helt stille mellom oss. Det kan gå både uker og måneder mellom hver gang vi snakker sammen, men når vi endelig får mulighet til å sees eller snakkes, ja, da er det som om tiden har stått helt stille. Og alt er helt som det var sist gang vi snakket. Det skjer mye i verden og i livene våre mellom hver gang vi har kontakt, men forholdet vårt er så sterkt at vennskapet vårt lever, og fortsetter å leve, år etter år.

Jeg håper at alle er like heldige som meg, og at de har noen venner som kan stå imot både tid og distanse. Jeg følger jeg velsignet som har disse venninnene i livet mitt.

Hvis du er like heldig som meg, så del gjerne tankene dine om vennskap i kommentarfeltet på Facebook og tagg gjerne de vennene dine som er spesielle for deg, men som du ikke ser så ofte.

Takk for mange fantastiske år mine kjære venner og venninner, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Klem,

 

Karen

Friends bildet: Vectomart | Dreamstime.com – <a href=”https://www.dreamstime.com/stock-photo-happy-friendship-day-greetings-illustration-band-image32588020#res13032059″>Happy Friendship Day Greetings</a>

Trening er morsommere med venner!

Jeg løper hver lørdag morgen! Siden oktober 2014 har jeg løpt nesten hver lørdag uansett vær. I begynnelsen var det meg og en dame jeg ikke kjente så godt selv, men jentene våre var bestevenner i barnehagen. Nå kan jeg si at hun har blitt en av min beste venninner her i Norge.

IMG_1932
Fra 2014!

I førsten løp vi omtrent 5 km i skogen, men nå er 10 km det minste distansen for oss. I tillegg har to blitt til tre, for i fjor rekrutterte vi en annen fin dame til å bli med oss. Så nå er vi tre gærne damer som løper i skogen hver lørdag kl 08:30, enten det er regn, snø eller sol!

Dette er ikke bare trening for meg; det er også en måte å bruke og forbedre norskspråket mitt. I tillegg til å være sammen med vennene mine! Med disse to venninnene mine snakker jeg bare norsk. Det er vanskelig noen ganger, for jeg forstår ikke alt, men det er en veldig trygg tid for meg å lære og øve.

Egentlig var det på en lørdagsløpetur hvor ideen for bloggen min startet. Christine forslo at jeg skulle begynne å skrive litt om jobben og livet mitt i Norge, og dermed ble www.karengranlund.com født!

Så trening med venner er mye morsommere enn trening alene. I tillegg er det lettere å dra ut når været er litt dårlig, og senga roper etter meg, når jeg vet at jeg har to flotte damer som venter på meg. Dessuten er trening med venninner en tid bare for meg å være meg; ikke mamma eller kone, men bare meg!

Klem,

Karen